Bedøving og prøvetaking av Kystgeit på Skorpa
Forsøket/innsamling av prøvemateriell har som mål å bidra til å:
1) Beskrive kystgeitbestanden på Skorpa i forhold til kondisjon, deres særegne behov og reguleringsfaktorer
2) Øke kunnskap om genetisk variasjon hos norsk kystgeit
3) Utarbeide forslag til en kunnskapsbasert forvaltningsplan for de forvilla kystgeitene på Skorpa og avdekke videre kunnskapsbehov
Geitene på Skorpa er forvillet og har ikke blitt forvaltet på 50-60 år. De lar seg ikke samle sammen i flokk og vi anser at den eneste måten å få genetisk prøvemateriale på er å skyte et lite antall enkeltdyr med bedøvelsespil. Skade som kan oppstå er overdosering/feildosering, evt død eller andre komplikasjoner som følge av bedøving.
Kystgeita i Norge regnes for truet og er ifølge FAO og Genressursutvalget for husdyr definert som en bevaringsverdig rase. Gjennom blant annet Konvensjonen om biologisk mangfald (CBD) forplikter Norge seg til å ivareta genetisk variasjon innen norske husdyrraser, heriblant kystgeita. Kystgeita som beitedyr bidrar også til å ivareta den trua naturtypen kystlynghei, som er et nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Det har i lengre tid vært diskusjon om forvaltingen av de forvilla kystgeitene i Møre og Romsdal. Mattilsynet uttrykker bekymring i forhold til dyrevelferdsmessige aspekter hos disse forvillede kystgeitene (Mattilsynet, 2014). Miljødirektoratet er opptatt av at det fortsatt bør gå beitedyr på Skorpa. Miljødirektoratet definerer ikke kystgeitene under viltbegrepet og de er dermed ikke omfatta av naturmangfoldloven (Miljødirektoratet, 2011). Kystgeitene i Møre og Romsdal er av stor regional betydning både kulturhistorisk og for fremtidig verdiskapning.
Det er ingen vitenskapelig dokumentasjon om kystgeita. Det er behov for kunnskap om bestandsdynamikk, reguleringsfaktorer og utvikling av Skorpageitene for å sikre at forvaltningen av geitene blir kunnskapsbasert. Dette innebærer behov for kunnskap om kystgeita sine særskilte behov og genetiske studier for å si noe om den genetiske variasjon og verdien av de forvilla kystgeitene.
Prosjektet ønsker å ta blodprøve (DNA, andre analyser), faecesprøve (parasitter), samt registrere ulike fysiske parametre på kystgeiter på Skorpa tidlig vår 2017 (februar/mars) og sein sommer 2016. Det søkes om å få bedøve, øremerke og prøveta inntil 6 dyr på Skorpa i 2017, fortrinnsvis bukker, i februar/mars.
Prøver og registreringer må være av kystgeitene på Skorpa. De kan derfor ikke erstattes med andre forsøksdyr eller metoder uten bruk av dyr.
Vi har ingen kjennskap til slektskap mellom kystgeitene på Skorpa. Ved å velge ut hanndyr med ulik alder basert på årringer på hornene og som har 'slosskader' på hornene, så får vi sannsynligvis prøver fra ulike årganger og fra dyr som har spredt sine gener. Vi har vurdert 6 bukker som et minimum for første prøverunde våren 2017 for å kunne si noe om genetisk innavl. Hvis dette materialet er nok, vil det ikke bli gjennomført flere uttak.
Bedøving skal foregå i en periode med godt vær, og etter veterinæransvarlig sin protokoll. Bedøvde dyr skal overvåkes helt til normal adferd er registrert. Støttende behandling vurderes i hvert enkelt tilfelle.
1) Beskrive kystgeitbestanden på Skorpa i forhold til kondisjon, deres særegne behov og reguleringsfaktorer
2) Øke kunnskap om genetisk variasjon hos norsk kystgeit
3) Utarbeide forslag til en kunnskapsbasert forvaltningsplan for de forvilla kystgeitene på Skorpa og avdekke videre kunnskapsbehov
Geitene på Skorpa er forvillet og har ikke blitt forvaltet på 50-60 år. De lar seg ikke samle sammen i flokk og vi anser at den eneste måten å få genetisk prøvemateriale på er å skyte et lite antall enkeltdyr med bedøvelsespil. Skade som kan oppstå er overdosering/feildosering, evt død eller andre komplikasjoner som følge av bedøving.
Kystgeita i Norge regnes for truet og er ifølge FAO og Genressursutvalget for husdyr definert som en bevaringsverdig rase. Gjennom blant annet Konvensjonen om biologisk mangfald (CBD) forplikter Norge seg til å ivareta genetisk variasjon innen norske husdyrraser, heriblant kystgeita. Kystgeita som beitedyr bidrar også til å ivareta den trua naturtypen kystlynghei, som er et nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Det har i lengre tid vært diskusjon om forvaltingen av de forvilla kystgeitene i Møre og Romsdal. Mattilsynet uttrykker bekymring i forhold til dyrevelferdsmessige aspekter hos disse forvillede kystgeitene (Mattilsynet, 2014). Miljødirektoratet er opptatt av at det fortsatt bør gå beitedyr på Skorpa. Miljødirektoratet definerer ikke kystgeitene under viltbegrepet og de er dermed ikke omfatta av naturmangfoldloven (Miljødirektoratet, 2011). Kystgeitene i Møre og Romsdal er av stor regional betydning både kulturhistorisk og for fremtidig verdiskapning.
Det er ingen vitenskapelig dokumentasjon om kystgeita. Det er behov for kunnskap om bestandsdynamikk, reguleringsfaktorer og utvikling av Skorpageitene for å sikre at forvaltningen av geitene blir kunnskapsbasert. Dette innebærer behov for kunnskap om kystgeita sine særskilte behov og genetiske studier for å si noe om den genetiske variasjon og verdien av de forvilla kystgeitene.
Prosjektet ønsker å ta blodprøve (DNA, andre analyser), faecesprøve (parasitter), samt registrere ulike fysiske parametre på kystgeiter på Skorpa tidlig vår 2017 (februar/mars) og sein sommer 2016. Det søkes om å få bedøve, øremerke og prøveta inntil 6 dyr på Skorpa i 2017, fortrinnsvis bukker, i februar/mars.
Prøver og registreringer må være av kystgeitene på Skorpa. De kan derfor ikke erstattes med andre forsøksdyr eller metoder uten bruk av dyr.
Vi har ingen kjennskap til slektskap mellom kystgeitene på Skorpa. Ved å velge ut hanndyr med ulik alder basert på årringer på hornene og som har 'slosskader' på hornene, så får vi sannsynligvis prøver fra ulike årganger og fra dyr som har spredt sine gener. Vi har vurdert 6 bukker som et minimum for første prøverunde våren 2017 for å kunne si noe om genetisk innavl. Hvis dette materialet er nok, vil det ikke bli gjennomført flere uttak.
Bedøving skal foregå i en periode med godt vær, og etter veterinæransvarlig sin protokoll. Bedøvde dyr skal overvåkes helt til normal adferd er registrert. Støttende behandling vurderes i hvert enkelt tilfelle.