Effekten av teflubenzuron på villfanget sjøkreps

Formålet med forsøket er å undersøke effekten av lusemiddelet teflubenzuron på sjøkreps. Sjøkreps plasseres i bur, et individ per bur og administreres teflubenzuron via fòret i små mengder, 10, 1, 0.1 og 0.01 % av konsentrasjonen som vil være i en medisinert laksepellet. Fòringsperioden vil være 8 uker. Ved dødelighet bestemmes konsentrasjonen av teflubenzuron i individet ved LC-MS-MS. I dette forsøket er det forventet lav dødelighet. Vi vil bestemme den konsentrasjonen av teflubenzuron i sjøkreps som ikke gir dødelighet (No Effect Concentration). Samtidig vil vi undersøke om langtids-eksponering for teflubenzuron gir endringer i gen-uttrykket, ikke-dødelig effekt. Dersom en kan finne gen-markører som viser eksponering for teflubenzuron uten å gi dødelig effekt kan dette hjelpe med å påvise eksponering for teflubenzuron i innsamlede prøver fra villfanget sjøkreps. Det er ikke mulig å erstatte villfanget sjøkreps med annen metode eller simulering. Vi har gjennomført en vurdering av antallet som skal brukes, og redusert til det vi mener er miniumum.

Dette forsøket er det tredje forsøket der langtidseffekten av teflubenzuron eksponering undersøkes på non-target krepsdyr (se søknader 7639 og 7643). For å kunne gjøre en god risikovurdering av effekter av teflubenzuron på non-target krepsdyr trengs resultater fra flere ulike arter.