Tar lakselus livet av laksesmolt fra Hardangerfjorden del 2

I Hardangerfjorden er det en stor produksjon av oppdrettslaks, og det har vært et viktig tema i hvordan de ville populasjonene av sjøørret og laks blir påvirket av det forhøyete nivået av lakselus som oppdrettsaktiviteten medfører. Dette er nå spesielt relevant etter innføringen av produksjonsområdeforskriften (trafikklyssystemet). I regi av Havforskningsinstituttet har det pågått en større kartlegging og overvåking av disse forholdene i fjorden. Over en årrekke har det blitt undersøkt hvor stort påslag av lakselus det er på sjørret og utvandrende laksesmolt (overvåkningsprogrammet for lakselus på vill laksefisk). Disse undersøkelsene gir imidlertid ikke svar på hvor stor direkte effekt lakselus har på bestandene av laks. I første del av dette prosjektet (søknad 5200) ble laksesmolt sluppet fra Etnefjorden i flere grupper hvor av halvparten var behandlet mot lakselus. Gjenfangst av tilbakevandrende laks i Etneelva de påfølgende år indikerte stor effekt av lakselus på overlevelse, men indikerer samtidig en negativ effekt av selve beskyttelsen, spesielt i år med lavt naturlig smittepress i fjordsystemet. I denne oppfølgingen vil en derfor unngå behandling av kontrollgruppen og i stedet kunstig infisere eksponeringsgruppen med lakseluskopepoditter og koordinere slippene med lavt smittepress (fra spredningsmodeller). Kommende gjenfangster av voksen laks vil derfor gi et direkte estimat på hvor mange laksesmolt som døde av lakselus på veien ut av fjorden mot havet uten en eventuell sideeffekt av behandlingen. Oppdrettet laksesmolt av lokal stamme merkes med pit-tags og
fettfinneklippes før halvparten gis en kunstig infestasjon av lakseluskopepoditter. Forsøket er en viktig videreføring av koblingen mellom observerte lusepåslag på vill laksesmolt og eventuelle bestandsreduserende effekter.