Laksefiskers vandringsmønster i forhold til oppdrett av laks
Forsøket skal studere atferd hos ørretsmolt, røyesmolt, laksestøing og rømt oppdrettslaks i et nord-norsk fjordsystem. Formålet med forsøket er å finne ut hvilke parameter som styrer hvor fiskene vandrer (strøm, salinitet, temperatur og fiskens lengde og kondisjon), med det ultimate målet å kunne gi kunnskapsbaserte råd om beste lokalisering av oppdrettsanlegg for å unngå konflikter mellom lus fra anleggene og vill utvandrende laksesmolt. Studiet på rømt oppdrettslaks har til hensikt å etablere kunnskap som skal brukes til å utvikle nye gjenfangstmetoder etter en rømming. Spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg til vill laksefisk er et av de største problemene relatert til oppdrettsaktivitet i følge vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og hindrer i dag videre vekst i næringen.
Forsøket inkluderer kirurgisk implantering av akustiske merker i bukhulen på fisk, og blir derfor klassifisert som et moderat belastende forsøk. De ville fiskene merkes i Altaelva, Eibyelva og Halselva under utvandring om forsommeren, og spores passivt ut gjennom fjorden. Oppdrettslaksene merkes ved anlegg i ytre del av Altafjorden. Merkeprosedyren forventes å forårsake kortvarig smerte i forbindelse med implanteringen av senderne. Basert på tidligere studier i Altafjorden og andre Nord-Norske fjorder er minste antall fisk som må merkes definert. Totalt inkluderer forsøket merking av 200 ørretsmolt, 200 røyesmolt, 120 laksestøinger og 200 oppdrettslaks fordelt på to studieår.
Det finnes ingen erstatningsmetoder som resulterer i det detaljnivået som etterspørres i dette studiet. Vi benytter optimaliserte merkeprotokoller, så små merker som mulig og personell med stor erfaring for å optimalisere merkeprosessen. Fangst av smolt foregår med felle som røktes hyppig og fangst av laksestøing med stang og kroker uten mothaker, for å være mest mulig skånsom. Fiskene blir holdt så kort tid som mulig i fangenskap for å redusere stress, hvilket kan påvirke naturlig atferd negativt.
Forsøket inkluderer kirurgisk implantering av akustiske merker i bukhulen på fisk, og blir derfor klassifisert som et moderat belastende forsøk. De ville fiskene merkes i Altaelva, Eibyelva og Halselva under utvandring om forsommeren, og spores passivt ut gjennom fjorden. Oppdrettslaksene merkes ved anlegg i ytre del av Altafjorden. Merkeprosedyren forventes å forårsake kortvarig smerte i forbindelse med implanteringen av senderne. Basert på tidligere studier i Altafjorden og andre Nord-Norske fjorder er minste antall fisk som må merkes definert. Totalt inkluderer forsøket merking av 200 ørretsmolt, 200 røyesmolt, 120 laksestøinger og 200 oppdrettslaks fordelt på to studieår.
Det finnes ingen erstatningsmetoder som resulterer i det detaljnivået som etterspørres i dette studiet. Vi benytter optimaliserte merkeprotokoller, så små merker som mulig og personell med stor erfaring for å optimalisere merkeprosessen. Fangst av smolt foregår med felle som røktes hyppig og fangst av laksestøing med stang og kroker uten mothaker, for å være mest mulig skånsom. Fiskene blir holdt så kort tid som mulig i fangenskap for å redusere stress, hvilket kan påvirke naturlig atferd negativt.