MultiStress Sjøfugl

Selv om Arktis oppfattes som uberørt så finner man relativt høye konsentrasjoner ulike typer organiske miljøgifter i den marine miljøet. Nivåene av slike stoffer øker oppover i næringskjeden og arktiske sjøfugler har derfor ofte de høyeste nivåene. Det siste tiåret har det vært en rivende utvikling i forskningen rundt miljøgifter i Arktis, også på sjøfugl. I regi av det internasjonale PolarÅret (IPY) i 2007 ble prosjektene BirdHealth og COPOL startet, i begge disse prosjektene har overvåkning av og effekter av miljøgifter vært hovedfokus. Prosjektet SKUA (2008-2011) har i tillegg sett på effekter av miljøgifter på storjo fra Skottland, Island og Bjørnøya. Siden starten av prosjektene i 2007 har vi årlig tatt blodprøver for miljøgifter i krykkje, polarmåke og ærfugl noe som gjør at vi har ansvaret for en unik tidsserie på utvikling av miljøgiftninvåer i arktiske sjøfugl. Vi søker om tillatelse til å ta blodprøver og fjærprøver fra krykkje, ærfugl, storjo og polarmåke i hekketiden i Kongsfjorden på Svalbard. De tre artene representerer forskjellige trofiske nivåer og miljøgiftnivåer og gir således et bredt og sammensatt bilde av miljøgift-påvirkning på naturlige systemer. Da overvintringsområder og trekkruter til storjo fra Spitsbergen er ukjent ønsker vi i tillegg å instrumentere inntil 12 storjo med lysloggere. Vi har valgt et minimumsantall av hver art for å besvare disse spørsmålene (100 krykkje, 100 ærfugl, 50 polarmåke og 30 storjo).Studien har vitenskapelig og samfunnsmessig verdi fordi den identifiserer og overvåker miiljøgifter i arktiske områder, samt identifiserer vinterområder til storjo fra Spitsbergen i den hensikt å kunne forvalte denne arten også utenom hekkesesongen.Resutlatene tilrettelegges for og anvendes av miljøforvaltningen. Vi har lang erfaering med dette arbeidet med disse artene og forventer ingen skadevirkninger på dyrene foruten forstyrrelsen i fangstøyeblikket og under handteringen (maks 15 minutter).