Ryggmargsskademodeller hos gnagere for å teste nye behandlinger
Ryggmargsskader rammer hardt både pasienten, pårørende og samfunnet. Skaden gir en varierende grad av tapt forbindelse mellom hjernen og ryggmargen distalt for skadestedet, og derved tapt funksjon i muskler og indre organer. Livskvalitet blir sterkt forringet, og fordi pasienten kan leve i flere tiår med skaden, er samfunnskostnadene i form av tapt arbeidskraft og rehabiliteringskostnader enorme. Idag finnes det ingen effektiv terapeutisk behandling. Ryggmargsskadeforskning har derfor blitt et høyt prioritert forskningsfelt internasjonalt. Som ledd i denne viktige forskningsinnsatsen har vi tidligere etablert en ryggmargskademodell hos nyfødte mus. Nyfødte mus ble valgt fordi skader som oppstår i ung alder ledsages av en bemerkelsesverdig stor grad av spontan funksjonsgjenvinning, noe som ikke skjer hos voksne. Vi ønsker derfor å karakterisere de molekylære og cellulære mekanismene som ligger til grunn for denne spontane funksjonsgjenvinningen, med sikte på å forsøke å utnytte de samme mekanismene for å fremme funksjonsgjenvinning hos voksne - også hos menneske.
Modellen innebærer en kompresjonsskade utført på anestiserte, nyfødte mus ved hjelp av en modifisert aneurysme-klemmer (FOTS ID 4591, 2012-2016; Boulland et., 2013; Züchner et al., 2016, 2017; Chawal et al., 2017). FOTS ID 4591, som ga tillatelse til å etablere modellen, nærmer seg sluttdato. Modellen har vist seg å ha forskningsverdi, og vi ønsker å utvide FDU-godkjenning til å omfatte tilleggsmetoder som berører ulike potensielle behandlingsformer og for å muliggjøre sammenligning av skader som oppstår i ung og voksen alder. Vi sendte derfor inn denne FOTS-søknaden (13017 for å sikre at denne forskningen kan fortsette.
Fra vår tidligere endringssøknad (allerede godkjent): For å øke overføringsmuligheter til voksne stadier, og derved øke translasjonsverdien (på lengere sikt ønsker vi å etablere kliniske forsøk på ryggmargskadde mennesker) utvider vi søknaden til å omfatte voksne mus og rotter, som begge allerede innegår i internasjonalt godkjente ryggmargsskademodeller med mye tilgjengelig litteratur og kunnskap om anestesi-, kirurgi- og analgesiprosedyrer (se Glover, 2011, og Krucoff et al 2016, for en oversikt).
Vi søker nå videre om en endring til søknaden for å kunne inkludere i forsøkene enkelte transgene muslinjer der bestemte nervecellepopulasjoner er genetisk merket. Hensikten ble beskrevet under Metode-delen av den oprinnelige søknaden. Bruk av disse transgene linjene gjør at de relevante nervecellepopulasjonene kan visualiseres spesifikt, slik at effekten av skader og progresjon i eventuell adaptiv plastisitet og restitusjon kan følges selektivt hos disse. Ingen av de transgene linjene innebærer en fysiologisk eller atferdsmessig fenotype. De innebærer kun genetisk merking av bestemte nervecellepopulasjoner slik at disse kan visualiseres spesifikt. Det blir derfor ingen svekkelse av dyrevelferd knyttet til denne endringen. Det totale antallet dyr som brukes til prosjektet vil heller ikke endres. Det blir derfor heller ingen innvirkning på de 3Rene.
Vi søker nå videre om en liten endring til å teste en medisin som injiseres i blod
Modellen innebærer en kompresjonsskade utført på anestiserte, nyfødte mus ved hjelp av en modifisert aneurysme-klemmer (FOTS ID 4591, 2012-2016; Boulland et., 2013; Züchner et al., 2016, 2017; Chawal et al., 2017). FOTS ID 4591, som ga tillatelse til å etablere modellen, nærmer seg sluttdato. Modellen har vist seg å ha forskningsverdi, og vi ønsker å utvide FDU-godkjenning til å omfatte tilleggsmetoder som berører ulike potensielle behandlingsformer og for å muliggjøre sammenligning av skader som oppstår i ung og voksen alder. Vi sendte derfor inn denne FOTS-søknaden (13017 for å sikre at denne forskningen kan fortsette.
Fra vår tidligere endringssøknad (allerede godkjent): For å øke overføringsmuligheter til voksne stadier, og derved øke translasjonsverdien (på lengere sikt ønsker vi å etablere kliniske forsøk på ryggmargskadde mennesker) utvider vi søknaden til å omfatte voksne mus og rotter, som begge allerede innegår i internasjonalt godkjente ryggmargsskademodeller med mye tilgjengelig litteratur og kunnskap om anestesi-, kirurgi- og analgesiprosedyrer (se Glover, 2011, og Krucoff et al 2016, for en oversikt).
Vi søker nå videre om en endring til søknaden for å kunne inkludere i forsøkene enkelte transgene muslinjer der bestemte nervecellepopulasjoner er genetisk merket. Hensikten ble beskrevet under Metode-delen av den oprinnelige søknaden. Bruk av disse transgene linjene gjør at de relevante nervecellepopulasjonene kan visualiseres spesifikt, slik at effekten av skader og progresjon i eventuell adaptiv plastisitet og restitusjon kan følges selektivt hos disse. Ingen av de transgene linjene innebærer en fysiologisk eller atferdsmessig fenotype. De innebærer kun genetisk merking av bestemte nervecellepopulasjoner slik at disse kan visualiseres spesifikt. Det blir derfor ingen svekkelse av dyrevelferd knyttet til denne endringen. Det totale antallet dyr som brukes til prosjektet vil heller ikke endres. Det blir derfor heller ingen innvirkning på de 3Rene.
Vi søker nå videre om en liten endring til å teste en medisin som injiseres i blod