Uttesting av adjuvanseffekt av nanopartikler i en peanøttallergi musemodell_ny søknad
(Dette er nær kopi av del 2 av søknad 4970 (kun med noen endringer i valg av type partikler), som var godkjent i 2015 men må søkes om igjen pga. at tidsperioden er utgått.)
Allergiske sykdommer er et betydelig og økende folkehelseproblem i land med vestlig livsstil. Identifikasjon av faktorer i miljøet som fremmer utvikling av allergi kan bidra til igangsetting av forebyggende tiltak for å redusere eksponering av slike faktorer, og dermed redusere forekomsten av allergisk sykdom.
Nanopartikler kan komme inn i mat-kjeden via ulike kilder, som via forurensninger ved dyrking, fra prosesserings-maskiner, innpakningsmaterialer og vann. Microplast partikler fra nedbrutt plast, eller som partikler tilsatt f.eks. kosmetiske produkter, er et annet økende problem i miljøet, og er observert tatt opp i næringskjeden og tilstede i (drikke)vann. Tidligere studier i vår lab har vist at nanopartikler, også av plast, kan fremme allergiske responser hos mus etter eksponering s.c., i.p og i.n. Hypotesen for denne studien er at nanopartikler i mat kan fremme eller forsterke utvikling av allergi. Vi ønsker i dette prosjektet å undersøke om ulike partikler som tidligere har vist å gi biologiske effekter også kan fremme allergi i vår modell for peanøtt matallergi.
Immunresponser er et resultat av et komplekst samspill mellom flere ulike celletyper og organer, og in vivo forsøk er nødvendig for å identifisere stoffer som kan fremme utvikling av sykdom. Det er derfor ikke mulig å erstatte studier i levende dyr for å verifisere at disse partiklene er relevante for allergiutvikling. Vi legger vekt på å redusere antall dyr, men samtidig bruke tilstrekkelig antall til å gi pålitelige resultater (vi søker om bruk av inntil 96 mus for å kunne undersøke flere typer partikler). Vi har forbedret forsøkene ved å anvende en musestamme som er godt karakterisert og optimal for studiets formål. Forsøksprotokollen og antall dyr per eksponeringsgruppe optimaliseres også kontinuerlig, basert på erfaring fra tidligere forsøk.
Dyrene forventes ikke å oppleve smerte eller få skadevirkninger underveis i forsøket. Noen av dyra forventes imidlertid å være plaget med allergiske reaksjoner deler av de siste 30 minutter av levetiden, etter at de har fått en stor dose av allergenet. I disse 30 minuttene observeres dyra nøye, og hvis det oppdages at dyra opplever sterkt ubehag vil de straks avlives under anestesi.
Allergiske sykdommer er et betydelig og økende folkehelseproblem i land med vestlig livsstil. Identifikasjon av faktorer i miljøet som fremmer utvikling av allergi kan bidra til igangsetting av forebyggende tiltak for å redusere eksponering av slike faktorer, og dermed redusere forekomsten av allergisk sykdom.
Nanopartikler kan komme inn i mat-kjeden via ulike kilder, som via forurensninger ved dyrking, fra prosesserings-maskiner, innpakningsmaterialer og vann. Microplast partikler fra nedbrutt plast, eller som partikler tilsatt f.eks. kosmetiske produkter, er et annet økende problem i miljøet, og er observert tatt opp i næringskjeden og tilstede i (drikke)vann. Tidligere studier i vår lab har vist at nanopartikler, også av plast, kan fremme allergiske responser hos mus etter eksponering s.c., i.p og i.n. Hypotesen for denne studien er at nanopartikler i mat kan fremme eller forsterke utvikling av allergi. Vi ønsker i dette prosjektet å undersøke om ulike partikler som tidligere har vist å gi biologiske effekter også kan fremme allergi i vår modell for peanøtt matallergi.
Immunresponser er et resultat av et komplekst samspill mellom flere ulike celletyper og organer, og in vivo forsøk er nødvendig for å identifisere stoffer som kan fremme utvikling av sykdom. Det er derfor ikke mulig å erstatte studier i levende dyr for å verifisere at disse partiklene er relevante for allergiutvikling. Vi legger vekt på å redusere antall dyr, men samtidig bruke tilstrekkelig antall til å gi pålitelige resultater (vi søker om bruk av inntil 96 mus for å kunne undersøke flere typer partikler). Vi har forbedret forsøkene ved å anvende en musestamme som er godt karakterisert og optimal for studiets formål. Forsøksprotokollen og antall dyr per eksponeringsgruppe optimaliseres også kontinuerlig, basert på erfaring fra tidligere forsøk.
Dyrene forventes ikke å oppleve smerte eller få skadevirkninger underveis i forsøket. Noen av dyra forventes imidlertid å være plaget med allergiske reaksjoner deler av de siste 30 minutter av levetiden, etter at de har fått en stor dose av allergenet. I disse 30 minuttene observeres dyra nøye, og hvis det oppdages at dyra opplever sterkt ubehag vil de straks avlives under anestesi.