Gråsteinbit kan være viktig for yngeloverlevelse i fjordene

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Gråsteinbiten er en territoriell art som tidligere var tallrik i de Nord-Norske fjordene. I dag er den svært sjelden. En viktig årsak til bestandnedgangen er sannsynligvis linefiske på grunt vann om våren, når steinbiten er svært sulten etter en lang vinter med eggpleie. Få egg og lavt spredningspotensial, muligens koblet med nye predatorer i områdene de tidligere dominerte, har holdt bestanden på et svært lavt nivå over flere ti-år.
Bestandene av kyst/fjord-torsk nord for 62. breddegrad er på et historisk lavmål, og tiltak for å bygge opp bestandene (etablering av fjordlinjer/stenging av felt) har ikke ført til ønsket gjenoppbygging. Det Internasjonale Havforskningsrådet (ICES) mener sviktende rekruttering er en viktig årsak til den svake bestanden.
I Porsangerfjorden har Havforskningsinstituttet (HI) og samarbeidspartnere vist at vanlig ulke er en tallrik og viktig predator på yngel av sei og torsk. Ulken er en bunnlevende bakholdspredator og våre feltundersøkelser har også vist at den er effektiv selv om det er vegetasjon tilstede på bunnen.
I 2015 fikk HI tillatelse (id 8102) til å gjøre forsøk for å se om tilstedeværelse av torsk eller steinbit, som begge har kraftig reduserte bestander i fjordene, ville påvirke ulkas predasjonseffektivitet på torsk/seiyngel. Resultatene viste at tilstedeværelse av torsk faktisk økte ulkens predasjonseffektivitet ved å indusere yngelen til å svømme nærmere bunnen, mens gråsteinbiten reduserte effektiviteten ved å jage ulkene bort fra åpne arealer.
Forsøkene i 2015 var pilotpreget (mange småforsøk, fordi vi ikke visste hvor den eventuelle effekten ville komme). Et eventuelt råd om å bygge opp igjen steinbitbestandene må baseres på solid kunnskap, og som del av kunnskapsgrunnlaget ønsker vi å gjenta de viktigste delene av forsøkene med flere replikater. Lysregime (naturlig/24 t) vil også være en variabel i år.
Forsøkets formål: Dokumentere effekten av steinbit og torsk, på predasjonseffektiviteten til ulke
Forventet skadevirkning: På bakgrunn av 2015-resultatene forventer vi at kun yngelen vil bli utsatt for predasjon, og da fra torsk og ulke. Vi forventer at ulker vil bli jaget, men ikke skadet, av steinbit mens torsk ikke vil bry seg særskilt om ulkene.
Forventet nytteverdi: Tiltak for å gjenoppbygge kysttorskbestandene er etterspurt fra myndighetene og fra folk flest, fordi disse stammene er tilgjengelig langs kysten og i fjordene mesteparten av året, og derfor har kulturell så vel som økonomisk verdi. Om forsøkene bidrar til å avdekke gråsteinbitbens økosystemtjenester utover de rent kommersielle, kan det bidra til å initiere et gjenoppbyggingsarbeid også av disse bestandene.
Hvor mange dyr skal brukes: Vi søker om tillatelse til å benytte inntil 360 torskeyngel og 1080 seiyngel, 108 ulker, 18 torsk (1-5 kg) og 18 gråsteinbit (1-5 kg).
Hvordan krav om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves. Antallet forsøksdyr er høyere enn i 2015, noe som skyldes at vi ønsker å styrke den vitenskapelige kvaliteten ved å øke antall gjentak. Vi ønsker også å benytte flere yngel enn det som forventes predatert, slik at yngelen kan opprettholde en naturlig stimingsatferd i forsøkstankene. Antallsforholdet mellom torsk og seiyngel er omtrent som vi forventer det vil framkomme i fangstene.