Sykdomsresistens hos lys- og saltstimulert laksesmolt
Jeg skal fra og med nyttår i gang med et prosjekt med tittel «Saltstimulert og aldrende smolt; kompromiterer vi smolt-kvalitet og postsmoltens velferd i norsk lakseoppdrett». Et stort forsøk som skal gjennomføres vinteren og våren 2018 er godkjent av Matilsynet (id nr. 13891). Dette forsøket ønskes utvidet til også å omfatte sykdomsresistens. Det allerede godkjente forsøk har som formål å sammenligne smoltutvikling og vekst/fôrutnyttelse etter utsett i sjø hos laksesmolt hvor smoltifiseringen er stimulert gjennom manipulasjon av daglengde eller ved tilsetning av salt i fôret. Manipulasjon av daglengde etterligner det naturlige smoltstimuli i naturen, og har vært dominerende i oppdrettsnæringen til nå. Saltstimulert smolting blir mer og mer vanlig. Denne behandlingen tror vi ikke gir den multi-organe/multi-funksjonelle adaptasjonen som stimulering ved daglengde gir. Forskjeller i sykdomsresistens mellom lys- og saltstimulert smolt skal undersøkes på to måter: 1) Ved oppstart av forsøket og umiddelbart før overføring til sjøvann skal fisken utsettes for en stimulering av immunforsvaret vha. injeksjon av en vaksine, hvoretter immunresponsen skal måles. Dette forsøket vil gi svar på om smoltifiseringen, på grunn av at den er svært energikrevende, negativt påvirker immunforsvaret og om saltbehandling faktisk kan gi en mindre negativ effekt på immunforsvaret enn lysbehandling. 2) Etter smoltifiseringen skal fisken overføres til sjøvann og smittes med ILA (infeksiøs lakseanemi) virus. Fisken vil bli syk og registrering av dødlighet vil være mål for sykdomsresistens i relasjon til lys- og saltbehandling. I hovedforsøket (id nr. 13891) er det inkludert «statister», dvs. fisk som deltar for å oppnå ideell tetthet i karet for å unngå dannelse av sosiale hierarkier. Disse er tenkt brukt i immunstimulering- og smitteforsøket.
Det vil bli brukt totalt 680 lakseunger i dette forsøket, 80 til vaksine-injisering og 600 til smitteforsøket.
Forsøkets nytteverdi: I lys av den for Norge viktige lakseoppdrettsindustrien og konstante endringer i oppdrettspraksis, og mål om å oppnå både god fiskevelferd og god inntjening, er denne type studier nødvendige.
Skadevirkninger: Det forventes ikke skadevirkninger på fisken, utenom i smitteforsøket som vil gi syk fisk. Her skal det etableres et humant endepunkt.
Erstatning: For å undersøke immunforsvarets respons på smoltifisering skal det gjøres en vaksine-stimulering for å se på immunkompetanse, istedenfor smitte. Ellers er det ikke mulig å erstatte bruken av levende fisk.
Reduksjon: Antall fisk som skal brukes er et minimum i forhold til muligheten for å bruke parametriske, statistiske metoder i analysene av resultater. Antall prøveuttak er minimalisert på grunnlag av den kunnskapen vi har om den temporære smoltutviklingen ved angjeldende vanntemperatur. Smitteforsøket vil gjennomføres i et «common garden» oppsett (alle behandlingsgrupper i et og samme kar), noe som medfører at det ikke blir nødvendig med replikering av forsøksgruppene. Vi utnytter også et forsøk som uansett vil bli gjort og som vil generere kunnskap som vil bli brukt som grunnlag for å konkludere om hvilke mekanismer som er bakenforliggende de forskjeller det måtte bli mellom behandlingsgrupper i sykdomsresistens.
Forbedring: I smitteforsøket vil det bli etablert humant endepunkt. Forsøket slik designet at det vil gi svar på de spørsmål som skal besvares.
Det vil bli brukt totalt 680 lakseunger i dette forsøket, 80 til vaksine-injisering og 600 til smitteforsøket.
Forsøkets nytteverdi: I lys av den for Norge viktige lakseoppdrettsindustrien og konstante endringer i oppdrettspraksis, og mål om å oppnå både god fiskevelferd og god inntjening, er denne type studier nødvendige.
Skadevirkninger: Det forventes ikke skadevirkninger på fisken, utenom i smitteforsøket som vil gi syk fisk. Her skal det etableres et humant endepunkt.
Erstatning: For å undersøke immunforsvarets respons på smoltifisering skal det gjøres en vaksine-stimulering for å se på immunkompetanse, istedenfor smitte. Ellers er det ikke mulig å erstatte bruken av levende fisk.
Reduksjon: Antall fisk som skal brukes er et minimum i forhold til muligheten for å bruke parametriske, statistiske metoder i analysene av resultater. Antall prøveuttak er minimalisert på grunnlag av den kunnskapen vi har om den temporære smoltutviklingen ved angjeldende vanntemperatur. Smitteforsøket vil gjennomføres i et «common garden» oppsett (alle behandlingsgrupper i et og samme kar), noe som medfører at det ikke blir nødvendig med replikering av forsøksgruppene. Vi utnytter også et forsøk som uansett vil bli gjort og som vil generere kunnskap som vil bli brukt som grunnlag for å konkludere om hvilke mekanismer som er bakenforliggende de forskjeller det måtte bli mellom behandlingsgrupper i sykdomsresistens.
Forbedring: I smitteforsøket vil det bli etablert humant endepunkt. Forsøket slik designet at det vil gi svar på de spørsmål som skal besvares.