Langtidsserie: bestandsvariasjon hos laks
Formålet er å gi bakgrunnsdata for vurdering av fangst og overlevelse av norsk laks i havet til norsk lakseforvaltning. Det forventes at merkingen vil ha liten til moderat skadevirkning for fisken. Nytteverdien er for samfunnet er stor idet dataene som skaffes brukes når regler for fiske fastsettes. Det forventes ingen dødelighet ved merkingen. Men for sikkerhets skyld holdes fiskene i 2 uker til observasjon i kar slik at eventuelt skadede individer kan bli fjernet før utsetting. Totalt utsettes 7000 laksesmolt, 5000 Imsalaks som er den stedegne stammen, og 2000 av en smålaksstamme med høy overlevelse i havet. På bakgrunn av erfaring fra 35 års overvåkning har vi kommet fram til dette som riktige gruppestørrelser. På bakgrunn av gjenfangstene beregnes fiskenes vekst og overlevelse hvert år.Det finnes ikke tilfredsstillende alternativ til overvåkning av merket smolt som bakgrunnsdata for lakseforvaltningen som er mindre stressende for fisken, eller gir like gode opplysninger om fangsten i havet. Andre merkemetoder er testet, men disse alternativene gir ikke opplysninger fra laksefisket i havet, langs kysten eller i fjordene fiskene passerer mot Imsa. De kan derfor ikke erstatte Carlin-merkingen vi bruker. PIT
Belastningsgrad
Fiskemerkingen er lite belastende. Det kan vi se når fisken går til observasjon etter merkingen. Atferden er normal. Fisken fraktes til merkebordet i transportkar før bedøvelse. Fisken behandles så snart den har sovnet inn av bedøvelsen. Et lite merke festes til fiskens rygg, foran ryggfinnen. Denne plasseringen er minst belastende for fisken. De merkede individene sluses i vannrør tilbake til oppholdskar etter merkingen. Eventuelle fisk som skulle være skadet eller viser avvikende atferd avlives. Det er ikke signifikant forskjell i overlevelse i havet for Carlinmerket og fettfinneklippet smolt fra NINAs anlegg, eller på PIT- og carlinmerket fisk. Vi anser derfor behandlingen som meget skånsom.
Merkingen er bestilt og betales av lakseforvaltningen ved Miljødirektoratet, og er en forpliktelse Norge har overfor det internasjonale havforskningsrådet, ICES, og den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO.
Fiskene behandles ved NINA forskningsstasjon og utsettes i Imsa. Imsa er NINAs forskningselv, ekspropriert av Stortinget for formålet i 1973. Elva og området utenfor elva er vernet fra offentlig fiske på grunn av NINAs virksomhet i vassdraget. Vassdraget har utløp ved Ims, 58°50’ N, 6°Ø, Sandnes i Rogaland.
Smertebehandlingen
Før fisken måles, veies og merkes bli de bedøvet med benzokain (20 ml i 100 l vann). De behandles så snart de sovner. Etter behandlingen våkner de opp i oppholdskaret der de holdes til observasjon. De viser ikke avvikende atferd på grunn av inngrepet.
Om det skulle være nødvendig å avlive fisk blir de drept med en overdose bedøvelse (100 ml pr. 100 l vann).
Utsetting av merkede laksunger (smolt) er nødvendig fordi lakseforvaltningen ønsker oversikt over laksens overlevelse og vekst i havet som bakgrunn for en forsvarlig forvaltning slik at arten ikke skal overbeskattes på noen som helst måte. Laksen er ikke på den norske Rødlista, men både regionalt og lokalt blir statusen vurdert som alvorlig. Det er derfor nødvendig å overvåke arten med merking av et visst antall fisker.
Belastningsgrad
Fiskemerkingen er lite belastende. Det kan vi se når fisken går til observasjon etter merkingen. Atferden er normal. Fisken fraktes til merkebordet i transportkar før bedøvelse. Fisken behandles så snart den har sovnet inn av bedøvelsen. Et lite merke festes til fiskens rygg, foran ryggfinnen. Denne plasseringen er minst belastende for fisken. De merkede individene sluses i vannrør tilbake til oppholdskar etter merkingen. Eventuelle fisk som skulle være skadet eller viser avvikende atferd avlives. Det er ikke signifikant forskjell i overlevelse i havet for Carlinmerket og fettfinneklippet smolt fra NINAs anlegg, eller på PIT- og carlinmerket fisk. Vi anser derfor behandlingen som meget skånsom.
Merkingen er bestilt og betales av lakseforvaltningen ved Miljødirektoratet, og er en forpliktelse Norge har overfor det internasjonale havforskningsrådet, ICES, og den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO.
Fiskene behandles ved NINA forskningsstasjon og utsettes i Imsa. Imsa er NINAs forskningselv, ekspropriert av Stortinget for formålet i 1973. Elva og området utenfor elva er vernet fra offentlig fiske på grunn av NINAs virksomhet i vassdraget. Vassdraget har utløp ved Ims, 58°50’ N, 6°Ø, Sandnes i Rogaland.
Smertebehandlingen
Før fisken måles, veies og merkes bli de bedøvet med benzokain (20 ml i 100 l vann). De behandles så snart de sovner. Etter behandlingen våkner de opp i oppholdskaret der de holdes til observasjon. De viser ikke avvikende atferd på grunn av inngrepet.
Om det skulle være nødvendig å avlive fisk blir de drept med en overdose bedøvelse (100 ml pr. 100 l vann).
Utsetting av merkede laksunger (smolt) er nødvendig fordi lakseforvaltningen ønsker oversikt over laksens overlevelse og vekst i havet som bakgrunn for en forsvarlig forvaltning slik at arten ikke skal overbeskattes på noen som helst måte. Laksen er ikke på den norske Rødlista, men både regionalt og lokalt blir statusen vurdert som alvorlig. Det er derfor nødvendig å overvåke arten med merking av et visst antall fisker.