Langtidsserie: bestandsvariasjoner hos laks og ørret i Imsa
Siden 2. mai 1975 har villfiskbestandene i Imsa (Sandnes kommune) vært
overvåket ved daglig kontroll i fiskefeller nær elvas utløp. Målet med undersøkelsene er å gi bakgrunnsdata til norsk lakseforvaltning og er en forpliktelse Norge har overfor det internasjonale havforskningsrådet, ICES, og den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO. Planen er å videreføre serien uten endelig bestemt avslutningsdato. Alle nedvandrende
individer blir veid og lengdemålt. Laks og ørret lengre enn 12 cm blir individuelt
merket med Carlinmerker. Merket på fisk som returnerer fra havet til elva blir
kontrollert og fisken veid og målt og kjønnsbestemt på ytre kjennetegn. Fisken
bedøves ved behandlingen og slippes ut så snart synlig virkning av bedøvelsen
er borte. Merkingen gir mulighet til å bedømme overlevelse, vekst, gjenfangst i
fiskerier og feilvandring hos hver årsklasse i forhold til klimatiske forhold og
annet som kan påvirke fisken.
Imsa er norsk referanseelv for Nord-Atlanteren, resultatene meldes til nasjonale
myndigheter og Det internasjonale havforskningsråd (ICES) og brukes ved
forvaltningen av atlanterhavslaks nasjonalt og internasjonalt gjennom Den Nord-
Atlantisk laksevernorganisasjonen (NASCO), der Norge er medlem.
Planen er å videreføre serien inntil videre, og er uten endelig avslutningsdato. Vi
søker om tillatelse til videreføring av arbeidet i 2 år: 2018 og 2019.
Det ventes at merkingen vil ha liten skadevirkning på fisken. Nytteverdien for samfunnet er stor i det dataene som skaffes brukes når regler for fisken fastsettes. Det forventes ingen dødelighet ved merkingen.
Alle laks og ørret som vandrer ned blir merket fordi bestandene er små og overlevelsen tilbake til fella bare 2-3 % i gjennomsnitt.
Vi ser ingen måte å redusere antallet ytterligere.
overvåket ved daglig kontroll i fiskefeller nær elvas utløp. Målet med undersøkelsene er å gi bakgrunnsdata til norsk lakseforvaltning og er en forpliktelse Norge har overfor det internasjonale havforskningsrådet, ICES, og den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO. Planen er å videreføre serien uten endelig bestemt avslutningsdato. Alle nedvandrende
individer blir veid og lengdemålt. Laks og ørret lengre enn 12 cm blir individuelt
merket med Carlinmerker. Merket på fisk som returnerer fra havet til elva blir
kontrollert og fisken veid og målt og kjønnsbestemt på ytre kjennetegn. Fisken
bedøves ved behandlingen og slippes ut så snart synlig virkning av bedøvelsen
er borte. Merkingen gir mulighet til å bedømme overlevelse, vekst, gjenfangst i
fiskerier og feilvandring hos hver årsklasse i forhold til klimatiske forhold og
annet som kan påvirke fisken.
Imsa er norsk referanseelv for Nord-Atlanteren, resultatene meldes til nasjonale
myndigheter og Det internasjonale havforskningsråd (ICES) og brukes ved
forvaltningen av atlanterhavslaks nasjonalt og internasjonalt gjennom Den Nord-
Atlantisk laksevernorganisasjonen (NASCO), der Norge er medlem.
Planen er å videreføre serien inntil videre, og er uten endelig avslutningsdato. Vi
søker om tillatelse til videreføring av arbeidet i 2 år: 2018 og 2019.
Det ventes at merkingen vil ha liten skadevirkning på fisken. Nytteverdien for samfunnet er stor i det dataene som skaffes brukes når regler for fisken fastsettes. Det forventes ingen dødelighet ved merkingen.
Alle laks og ørret som vandrer ned blir merket fordi bestandene er små og overlevelsen tilbake til fella bare 2-3 % i gjennomsnitt.
Vi ser ingen måte å redusere antallet ytterligere.