Effekt av vaksiner etter smitte med patogener
Målet med forsøket er å bekrefte effekt av markedsførte vaksiner basert på oppdaterte krav fra myndigheter. Belastningsgraden vil for en del av fisken vil være betydelig belastende. Spesielt gjelder dette for fisk vaksinert med negative kontrollsubstanser, og eventuelt andelen av vaksinert fisk som ikke responderer tilstrekkelig på vaksinering til å unngå sykdomsutvikling. For fisken som er vaksinert med effektive vaksiner og har utviklet en godt beskyttende immunrespons vil belastningsgraden som oftest være moderat til mildt belastende. Arbeidsprogrammet skal sørge for at effektive vaksiner for bekjempelse av alvorlige smittsomme sykdommer av stor dyrevelferdsmessig betydning skal fortsette å være kommersielt tilgjengelige. Arbeidsprogrammet er således av stor samfunnsmessig nytteverdi. Det skal brukes opp til 15264 Atlantisk laks til å oppfylle formålet i arbeidsprogrammet. 3R prinsippene overholdes ved at fisken bedøves før håndtering i form av merking, vaksinering og smitte, og at humane endepunkter brukes for å unngå at fisken lider i utrengsmål.
Ett av forsøkene i arbeidsprogrammet vil gjennomføres ved Havbruksstasjonen i Tromsø pga kapasitetsutfordringer.
Ett av forsøkene i arbeidsprogrammet vil gjennomføres ved Havbruksstasjonen i Tromsø pga kapasitetsutfordringer.
Etterevaluering
Forsøket er klassifisert som betydelig belastende og skal derfor etterevalueres.
Begrunnelse for etterevalueringen
Formålet om å bekrefte effekt av markedsførte vaksiner basert på oppdaterte krav fra myndigheter ble oppnådd. Forsøkene har gitt resultater nok til å møte de etterspurte dokumentasjonskrav for fortsatt tilgang i det aktuelle markedet. Dette sikret dermed fortsatt tilgang til gode fiskehelseprodukter og bidrar med det til fiskehelsen i ett av verdens største lakseproduserende land.
Antall benyttede dyr ble litt lavere enn antall omsøkt og belastningsgraden har heller ikke oversteget det som var omsøkt og forventet. Årsaken til at færre dyr ble brukt er fordi det ikke ble nødvendig å gjenta forsøk i tilfeller der første forsøk gav tilstrekkelige resultater i henhold til kravene. Totalt ble 12 893 fisk benyttet til forsøkene. 4 844 ble kategorisert som betydelig belastende grunnet sykdomsutvikling og eventuelt død, mens de resterende ble kategorisert som mildt til moderat belastende og noen få som non-recovery.
De strikte kravene fra aktuelle myndighet gjorde bruken av både art, antall dyr og forsøksdesign lite påvirkbart fra søkers side. Reduksjon i antall dyr kunne kun påvirkes av solide initielle resultater. Myndighetene har også satt krav til modellene som måtte følges.
Det var generelt lite rom for forbedring av velferden til dyrene da søker var tvunget til å følge et rigid forsøksoppsett som på forhånd var fastsatt av aktuelle lands myndigheter. Men humane endepunkt ble benyttet og bidro til å minimere det enkelte dyrs lidelse og forsøk ble ikke gjentatt med mindre det var strengt nødvendig. Prosedyrene som ble benyttet er oppdatert i forhold til litteratur, erfaring og myndighetskrav. Alle prosedyrer ble dessuten utført av personell med lang erfaring. Overvåkning kunne ikke vært forbedret uten å påføre dyrene ytterligere stress og risiko for å påvirke utfallet av forsøkene.
Søker oppgir at måten de humane endepunktene var definert på fungerte optimalt og ikke viste behov forbedring. Avlivingsmetoden fungerte humant og effektivt og behøver heller ikke forbedring.
Antall benyttede dyr ble litt lavere enn antall omsøkt og belastningsgraden har heller ikke oversteget det som var omsøkt og forventet. Årsaken til at færre dyr ble brukt er fordi det ikke ble nødvendig å gjenta forsøk i tilfeller der første forsøk gav tilstrekkelige resultater i henhold til kravene. Totalt ble 12 893 fisk benyttet til forsøkene. 4 844 ble kategorisert som betydelig belastende grunnet sykdomsutvikling og eventuelt død, mens de resterende ble kategorisert som mildt til moderat belastende og noen få som non-recovery.
De strikte kravene fra aktuelle myndighet gjorde bruken av både art, antall dyr og forsøksdesign lite påvirkbart fra søkers side. Reduksjon i antall dyr kunne kun påvirkes av solide initielle resultater. Myndighetene har også satt krav til modellene som måtte følges.
Det var generelt lite rom for forbedring av velferden til dyrene da søker var tvunget til å følge et rigid forsøksoppsett som på forhånd var fastsatt av aktuelle lands myndigheter. Men humane endepunkt ble benyttet og bidro til å minimere det enkelte dyrs lidelse og forsøk ble ikke gjentatt med mindre det var strengt nødvendig. Prosedyrene som ble benyttet er oppdatert i forhold til litteratur, erfaring og myndighetskrav. Alle prosedyrer ble dessuten utført av personell med lang erfaring. Overvåkning kunne ikke vært forbedret uten å påføre dyrene ytterligere stress og risiko for å påvirke utfallet av forsøkene.
Søker oppgir at måten de humane endepunktene var definert på fungerte optimalt og ikke viste behov forbedring. Avlivingsmetoden fungerte humant og effektivt og behøver heller ikke forbedring.