Fysiologiske effekter av lakselus
Myndighetene har bestemt at produksjonen av laksefisk i Norge skal styres ut i fra miljøhensyn (Meld. St. 16 (2015-2016)), Som indikator på miljøeffekt er effekten av lakselus som slippes fra norske oppdrettsanlegg valgt. Effekten er dødelighet på den anadrome delen av vill laks, sjøørret og sjørøye.
Forsøkene skal belyse hvordan ulike doser av lakselus påvirker fysiologi og hvilke langtidseffekter det gir hos laks og sjørøye. Tidligere forsøk er gjort med villfanget naturlig smittet postmolt laks og førstegangsutvandrende sjøørret som har vært fanget levende og fraktet til forsøksdyravdelingen. Fangst, tørrfortilvenning mm gir store utfordringer i disse studiene og vi ønsker derfor å gjøre kontrollstudier med førstegenerasjons avkom fra villfisk.
Lakselus skader vertsfisken, men i hvilken grad er svært variabel og dette vil kunne variere mellom artene. På laks er det vist at det er når lakselus utvikles til de bevegelige stadiene at skadene oppstår. Ved sterk infeksjon får en sårdannelse, og for disse vil lakselus medføre betydelig belastning. For fisk med lavere infeksjonsgrad trenger ikke skadene være åpenbare, men langtidseffekter av stress, fysiologiske endringer og påvirkning av vekst og kjønnsmodning er mulig. Røye har en mye kortere sjøvannsperiode og lakselusa og de potensielle skadene vil være knyttet mot langtidseffekter (se f.eks Tveiten et al 2010).
I forsøkene tas prøver som vil gi informasjon om fysiologisk effekter og biologiske langtidseffekter. Vi trenger derfor tilstrekkelig antall og for å få sikker dokumentasjon. Det søkes derfor om å bruke 400 sjørøye og 900 laks. Det finnes ingen alternative metoder, men dataene fra forsøkene vil kunne brukes inn i en eventuell modell for å kunne beregne effekter av lusesmitte.
Forsøkene skal belyse hvordan ulike doser av lakselus påvirker fysiologi og hvilke langtidseffekter det gir hos laks og sjørøye. Tidligere forsøk er gjort med villfanget naturlig smittet postmolt laks og førstegangsutvandrende sjøørret som har vært fanget levende og fraktet til forsøksdyravdelingen. Fangst, tørrfortilvenning mm gir store utfordringer i disse studiene og vi ønsker derfor å gjøre kontrollstudier med førstegenerasjons avkom fra villfisk.
Lakselus skader vertsfisken, men i hvilken grad er svært variabel og dette vil kunne variere mellom artene. På laks er det vist at det er når lakselus utvikles til de bevegelige stadiene at skadene oppstår. Ved sterk infeksjon får en sårdannelse, og for disse vil lakselus medføre betydelig belastning. For fisk med lavere infeksjonsgrad trenger ikke skadene være åpenbare, men langtidseffekter av stress, fysiologiske endringer og påvirkning av vekst og kjønnsmodning er mulig. Røye har en mye kortere sjøvannsperiode og lakselusa og de potensielle skadene vil være knyttet mot langtidseffekter (se f.eks Tveiten et al 2010).
I forsøkene tas prøver som vil gi informasjon om fysiologisk effekter og biologiske langtidseffekter. Vi trenger derfor tilstrekkelig antall og for å få sikker dokumentasjon. Det søkes derfor om å bruke 400 sjørøye og 900 laks. Det finnes ingen alternative metoder, men dataene fra forsøkene vil kunne brukes inn i en eventuell modell for å kunne beregne effekter av lusesmitte.