Immunreaksjoner mot kreft og antistoff/celleterapi
Vi ønsker med dette prosjektet å studere 1) hvordan ulike immunceller (primært NK-celler) interagerer med kreftceller, og 2) hvorvidt vi kan behandle kreft vha NK-celleterapi og/eller ved bruk av monoklonale antistoff som enten fjerner ulike undergrupper av lymfocytter eller som virker som "checkpoint" hemmere.
Kreftbehandling vha antistoffterapi (f.eks. "checkpoint blockade" eller antistoffer som fjerner kreftcellene) er mye brukt i klinikken. Antistoffene binder til overflateproteiner på kreftcellene og vil enten blokkere funksjon eller føre til at cellen blir drept. Celleterapi har kommet for fullt de siste årene, hvor spesielt T-celler og NK-celler er lovende kandidater. Vi ønsker å fokusere på NK-celler i dette prosjektet, og da vi tidligere har hatt suksess med å behandle akutt leukemi i rotter med NK-celler (Boieri et al, Oncoimmunology 2017).
Til dette prosjektet ønsker vi å bruke en rottemodell for akutt lymfatisk og myelogen leukemi, som er godt etablert i vår forskningsgruppe. Modellen innebærer å injisere leukemiceller intravenøst. Rottene utvikler leukemi akutt etter 18-21 dager, og avlives når andelen leukemicellene er 30 % av hvite blodceller i blod. Celleterapi utføres ved å intravenøst injisere NK-celler med 2-3 dagers mellomrom fra 10 dager etter injeksjon av leukemiceller. NK-celler isoleres fra friske rotter, og dyrkes i korttidskultur før injeksjon (se søknad 15045). Vi søker om å få bruke totalt 300 dyr i løpet av en 4-årsperiode, det vil si 75 dyr per år.
Studier av cellelinjer og rene in vitro studier kan ikke erstatte forsøk med forsøksdyr, hvor vi kan studere de komplekse fysiologiske mekanismene rundt sykdom, som kreft. Det er fortsatt mange ukjente faktorer som styrer kroppens respons på kreft, og dette kan bare studeres i en levende organisme, som mus og rotter. For å redusere antall dyr som benyttes til forsøkene, vil hvert eksperiment planlegges nøye i forkant. Vi har allerede etablert modellen, og vet nøyaktig hvor mange leukemiceller som skal injiseres og når dyrene blir syke. Vi har også et scoringssystem som gjør at vi kan følge med på sykdomsutvikling, slik at dyrene kan avlives uten unødig lidelse.
Kreftbehandling vha antistoffterapi (f.eks. "checkpoint blockade" eller antistoffer som fjerner kreftcellene) er mye brukt i klinikken. Antistoffene binder til overflateproteiner på kreftcellene og vil enten blokkere funksjon eller føre til at cellen blir drept. Celleterapi har kommet for fullt de siste årene, hvor spesielt T-celler og NK-celler er lovende kandidater. Vi ønsker å fokusere på NK-celler i dette prosjektet, og da vi tidligere har hatt suksess med å behandle akutt leukemi i rotter med NK-celler (Boieri et al, Oncoimmunology 2017).
Til dette prosjektet ønsker vi å bruke en rottemodell for akutt lymfatisk og myelogen leukemi, som er godt etablert i vår forskningsgruppe. Modellen innebærer å injisere leukemiceller intravenøst. Rottene utvikler leukemi akutt etter 18-21 dager, og avlives når andelen leukemicellene er 30 % av hvite blodceller i blod. Celleterapi utføres ved å intravenøst injisere NK-celler med 2-3 dagers mellomrom fra 10 dager etter injeksjon av leukemiceller. NK-celler isoleres fra friske rotter, og dyrkes i korttidskultur før injeksjon (se søknad 15045). Vi søker om å få bruke totalt 300 dyr i løpet av en 4-årsperiode, det vil si 75 dyr per år.
Studier av cellelinjer og rene in vitro studier kan ikke erstatte forsøk med forsøksdyr, hvor vi kan studere de komplekse fysiologiske mekanismene rundt sykdom, som kreft. Det er fortsatt mange ukjente faktorer som styrer kroppens respons på kreft, og dette kan bare studeres i en levende organisme, som mus og rotter. For å redusere antall dyr som benyttes til forsøkene, vil hvert eksperiment planlegges nøye i forkant. Vi har allerede etablert modellen, og vet nøyaktig hvor mange leukemiceller som skal injiseres og når dyrene blir syke. Vi har også et scoringssystem som gjør at vi kan følge med på sykdomsutvikling, slik at dyrene kan avlives uten unødig lidelse.