Studier av lirypas demografi ved bruk av radiotelemetri: Videreføring

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
De siste tiårene har det vært en betydelig reduksjon i størrelsen på lirypebestanden i Norge (Lagopus lagopus), og i den nylig publiserte Rødliste for Norge 2015 ble lirypa kategorisert som nært truet (NT). Til tross for at bestandsnedgangen er godt dokumentert er imidlertid de miljømessige og demografisk driverne bak denne bestandsnedgangen dårlig kartlagt. I denne studien vil benytte informasjon fra radiomerkede liryper til å estimere årlig overlevelse og hekkesuksess, og så langt det lar seg gjøre estimere hvor stor del av dødeligheten som skyldes ulike faktorer. For å innhente spesifikke data knyttet til predasjon under hekkeperioden vil vi lokalisere reirene til de radiomerkede hønene, og overvåke disse med automatiserte viltkamera. Det omsøkte prosjektet er en direkte videreføring av et prosjekt startet i 2016.

Bedre kunnskap om lirypas demografi og hvilke miljøfaktorer som styrer variasjonen i denne, er nødvendig for en mer presis og målrettet forvaltning av våre rypebestander. Instrumentering av liryper med radiosendere har blitt gjennomført i en rekke land, deriblant Norge, i flere tiår. Metoden har dannet grunnlag for en rekke nye innsikter knyttet til atferd og populasjonsbiologi. I denne studien tar vi sikte på å radiomerke inntil 40 liryper med VHF-sendere årlig i perioden 2018-2020. I tillegg vil vi merke inntil 15 liryper med GPS-sendere årlig, for å få en mer detaljert forståelse av lirypas bevegelsesmønstre og habitatvalg. Vi tar sikte på å merke et tilfeldig utvalg av studiepopulasjonen.

Basert på tidligere erfaringer med liknende feltforsøk vurderer vi de forventede skadevirkningene på dyrene som lave. Gjennom de årene med denne metoden har benyttet har skader eller dødelighet knyttet til fangst vært nesten fraværende, og vi har heller ikke indikasjoner på at selve merkingen forhindrer rypene i å gjennomføre en normal døgnaktivitet, eller at det fører til økt dødelighet. Når vi likevel vurderer belastningsgrad som «moderat» er ikke dett fordi inngrepet i seg selv ikke er så smertefullt eller ubehagelig, men fordi fordi fuglene er merket resten av livet, slik at den kumulative belastningen blir større enn bare liten.

I prosjektplanleggingsfasen har vi vurdert å erstatte radiotelemetri med ikke-invasive DNA-metoder (basert på fangst-gjenfangst metodikk), basert på biologisk materiale (ekskrementer og fjær) samlet inn i felt. Selv om dette har blitt benyttet for andre arter med stor suksess vil ikke disse metodene kunne gi oss informasjon omkring den relative betydningen av de ulike mortalitetsfaktorene og regnes derfor ikke som fullgode i dette forsøket. Antall dyr som inkluderes i forsøket er basert på at det i etterkant av forsøket skal være mulig å oppnå en god statistisk beskrivelse av faktorer som påvirker lirypenes overlevelse og hvordan denne varierer mellom områder. Metodene for radiomerking av rype har metodene for fangst og merkingblir kontinuerlig forbedret, og det sørges for at de beste fangst- og merkemetodene benyttes. Til dette forsøket har vi valgt å satse på to typer sendere (henholdsvis VHF og GPS). Bruken av GPS-sendere i denne fasen er derfor et ledd i raffinering av metodene, da man potensielt kan innhente mer detaljerte data på hvert individ ved bruk av disse senderne.