Reinens immunrespons mot hudbrems (Hypoderma tarandii)
Reinens hudbremsflue er et stort problem i Finnmark, opp mot 100 % av reinene har larver under huden. Infestasjon med hudbrems er svært smertefullt for reinen, en betydelig dyrevelferdsutfordring i reindrifta og et problem som anses som svært viktig av Landbruksdepartementet. Behandling mot hudbrems gjøres ved hjelp av ivermektin. Resistens mot dette legemidlet hos andre parasitter hos andre dyrearter har blitt observert og en eventuell utvikling av resistens mot ivermektin hos hudbrems hos rein ville være katastrofal både for dyrevelferd og økonomi i reinnæringa. Det er videre kjent at klimaendringer kan affisere interaksjonen mellom vert og parasitt, og hvordan dynamikken mellom reinen og reinbremsen vil endres med klimaendringene er ukjent. En basal kunnskap om reinens immunrespons mot hudbremsen kan i fremtiden tillate utvikling av vaksinasjonsstrategier og alternative bærekraftige behandlingsmetoder. Dette kan gjøre oss bedre rustet til å håndtere et problem som er kommet for å bli og som i fremtiden potensielt kan øke i omfang.
Vi ønsker i dette forsøket å ta blodprøver (10-20 ml) fra Vena jugularis fra hver av de reinkalvene (inntil 4 stykker) som fødes ved Avdeling for Arktisk Biologi ved UiT våren 2019 - i tillegg til de 6 kalver som ble benyttet i 2018. Blodprøvetakingen av nye kalver skal skje ved 2 anledninger, ved 4 og 8 ukers alder. Det er ingen øvrige endringer i oppsettet fra det originale forsøket. Skadevirkningene av blodprøvetaking fra Vena jugularis er ubetydelige og krever ikke langvarig håndtering. Dyrene vil ikke bli barbert for prøvetaking.
Blodprøvene skal brukes til å karakterisere reinens naturlige immunreaksjon mot hudbrems på ulike tider etter en naturlig infeksjon og kunne benytte denne kunnskapen til å jobbe mot mer bærekraftige, hensiktsmessige og målrettede behandlingsstrategier av hudbrems hos rein. Dette er viktig både sett i lys av dyrevelferdsaspektet og økonomisk inntjening i næringa.
Denne typen basalforskning kan vanskelig erstattes av andre modeller da en trenger celler fra den aktuelle arten. Etablerte cellelinjer kan ikke erstatte PBMC`ene da disse representerer immunresponsen hos det enkelte dyret. Når det gjelder antall dyr er dette allerede lavt og basert på det antallet kalver som fødes ved dyreavdelingen. For å forbedre forsøket vil vi sikre minst mulig stress under prøvetakingen, dette ved å gjennomføre prøvetakingen raskt, samt at all håndtering av dyrene vil bli av erfarne ansatte ved dyreavdelingen.
Vi ønsker i dette forsøket å ta blodprøver (10-20 ml) fra Vena jugularis fra hver av de reinkalvene (inntil 4 stykker) som fødes ved Avdeling for Arktisk Biologi ved UiT våren 2019 - i tillegg til de 6 kalver som ble benyttet i 2018. Blodprøvetakingen av nye kalver skal skje ved 2 anledninger, ved 4 og 8 ukers alder. Det er ingen øvrige endringer i oppsettet fra det originale forsøket. Skadevirkningene av blodprøvetaking fra Vena jugularis er ubetydelige og krever ikke langvarig håndtering. Dyrene vil ikke bli barbert for prøvetaking.
Blodprøvene skal brukes til å karakterisere reinens naturlige immunreaksjon mot hudbrems på ulike tider etter en naturlig infeksjon og kunne benytte denne kunnskapen til å jobbe mot mer bærekraftige, hensiktsmessige og målrettede behandlingsstrategier av hudbrems hos rein. Dette er viktig både sett i lys av dyrevelferdsaspektet og økonomisk inntjening i næringa.
Denne typen basalforskning kan vanskelig erstattes av andre modeller da en trenger celler fra den aktuelle arten. Etablerte cellelinjer kan ikke erstatte PBMC`ene da disse representerer immunresponsen hos det enkelte dyret. Når det gjelder antall dyr er dette allerede lavt og basert på det antallet kalver som fødes ved dyreavdelingen. For å forbedre forsøket vil vi sikre minst mulig stress under prøvetakingen, dette ved å gjennomføre prøvetakingen raskt, samt at all håndtering av dyrene vil bli av erfarne ansatte ved dyreavdelingen.