Effekter og restitusjon hos ulike fiskearter ved langtidseksponering for kloramin

Forsøket beskrevet her inngår i et større prosjekt finansiert av Miljødirektoratet, og med en ramme i tid som omfatter årene 2018, 2019 og 2020. Det primære målet med dette prosjektet er å utvikle en metode med klorbaserte kjemikalier til storskala behandling for å utrydde G. salaris fra vassdrag uten å ta livet av fisk eller annen akvatisk fauna. Nedenfor følger beskrivelse av et forsøksoppsett hvor målet er å øke kunnskapen om effekter på fisk ved langtidseksponering for lave klorkonsentrasjoner. To grupper av atlantisk laks vil bli eksponert for to ulike konsentrasjoner av kloramin i inntil 14 dager. Eksponeringsperioden vil bli etterfulgt av en restitusjonsperiode på 28 dager, hvor klordoseringen skrus av og fisken går i tanker med rent vann. I eksponeringsperioden vil den ene gruppen eksponeres for en konsentrasjon av kloramin som tilsvarer det som er tenkt brukt under en behandling (30 µg/l). Den andre gruppen eksponeres for en konsentrasjon av kloramin som er høyere enn det som er tenkt bruktunder en behandling, men likevel på et nivå som kan oppstå lokalt og over en tidsbegrenset periode (60 µg/l). I tillegg til eksponeringsgruppene kommer en kontrollgruppe som går på rent vann i hele perioden. Ved gitte tidspunkt under forsøket vil det tas ut blodprøver, histologiske gjellesnitt og slimprøver av utvalg fra alle de tre gruppene nevnt ovenfor. Alle prøver vil bli tatt etter at fisken er bedøvet og avlivet ved slag mot hodet. Utvalgsstørrelsen er beregnet ved hjelp av power-analyse. Totalt søkes det om bruk av 500 fisk i forsøket. Fisken forventes å oppleve lett til moderat belastning under eksponeringsperioden og ved prøveuttak i eksponeringsperioden og restitueringsperioden.