Fôr til villfanget torsk i fangstbasert akvakultur år 2
Fangstbasert akvakultur har i de senere år fått større og større oppmerksomhet. Det er et mål i nasjonale strategier å øke volum av villfanget torsk satt i merd, og slik øke verdiskapingen gjennom hele året.
I følge dagens regelverk skal man tilby villfanget torsk satt i merd fôr etter 4 uker, og etter 12 uker trer regelverket for fangstbasert akvakultur inn. En av utfordringene for å kunne videreutvikle langtidslagring av villfanget torsk har vist seg å være fôr. I dag tilbys ofte torsken sildeavskjær eller lodde. Det gir utfordringer med logistikk, tilgang, kvalitet, fare for smitte, lagring, fôring, opptak og pris. Det er gjort noen forsøk på å utvikle et kommersielt fôr, uten å lykkes i stor nok grad.
Villfanget torsk stiller store krav til smakelighet ifølge en kunnskapsstatus gjort av Nofima (rapport 6-2017). I rapporten oppsummeres dagens kunnskap for fôr til villfanget torsk. Fôret må ha den rette teksturen, det bør helst føles mykt i munnen på torske. Fôret må inneholde smak og lukt som tiltrekker.
I 2007 ble det gjort forsøk med tilvenning (weaning) av villtorsk i felt i regi av Nofima (rapport 4/2009). Villfanget torsk ble fôret med vanntilsatt tørrfôr i i 11 uker, og ca 60 % av torsken godtok pellets som mat. Bjørnevik og Eliassen (2007) lyktes ikke med å få villfanget torsk til å spise ikke-vanntilsatt tørrfôr. Resultatene og erfaringer fra tidligere forsøk tok man i fjor med seg inn i samarbeid med fôrprodusenten Biomar og to levendelagringsaktører med lang erfaring innen levendelagring av villfanget torsk. Aktørene benyttet i 201/ et spesialtilpasset tørrfôr med høy andel andel marine ingredienser og attraktant, samt med en stor evne til å ta opp vann. For å øke vanninnhold på merdkanten brukte man vanntilsettingsteknologi (vakuum) på merdkanten som drar vannet inn i pelleten. Slik ønsket man å optimalisere weaning (tilvenning) for å øke torskens aksept og appetitt på fôret. Den villfangede torsken ble holdt under samme driftsforhold som ved tradisjonell fangstbasert akvakultur, for å sikre overførbarhet og nytteverdi for næringen. Det var et stort fokus på å utvikle en egnet og optimalisert fôringstrategi, der kunnskapen skal kunne overføres til tradisjonell langtidslagring av villfanget torsk.
For forsøket gjennomført i 2017 ble det funnet samsvarende funn hos de to levendelagringsaktørene; det var topp smakelighet på Biomar-fôret med en historisk god weaning og tilvekst, gunstig tilvekstmønster, lovende fôrfaktor samt indikasjoner på urealisert oppside. For 2018 planlegges å videreutvikle forsøket for å nyttiggjøre seg bedre av tørrfôrets fordeler.
I følge dagens regelverk skal man tilby villfanget torsk satt i merd fôr etter 4 uker, og etter 12 uker trer regelverket for fangstbasert akvakultur inn. En av utfordringene for å kunne videreutvikle langtidslagring av villfanget torsk har vist seg å være fôr. I dag tilbys ofte torsken sildeavskjær eller lodde. Det gir utfordringer med logistikk, tilgang, kvalitet, fare for smitte, lagring, fôring, opptak og pris. Det er gjort noen forsøk på å utvikle et kommersielt fôr, uten å lykkes i stor nok grad.
Villfanget torsk stiller store krav til smakelighet ifølge en kunnskapsstatus gjort av Nofima (rapport 6-2017). I rapporten oppsummeres dagens kunnskap for fôr til villfanget torsk. Fôret må ha den rette teksturen, det bør helst føles mykt i munnen på torske. Fôret må inneholde smak og lukt som tiltrekker.
I 2007 ble det gjort forsøk med tilvenning (weaning) av villtorsk i felt i regi av Nofima (rapport 4/2009). Villfanget torsk ble fôret med vanntilsatt tørrfôr i i 11 uker, og ca 60 % av torsken godtok pellets som mat. Bjørnevik og Eliassen (2007) lyktes ikke med å få villfanget torsk til å spise ikke-vanntilsatt tørrfôr. Resultatene og erfaringer fra tidligere forsøk tok man i fjor med seg inn i samarbeid med fôrprodusenten Biomar og to levendelagringsaktører med lang erfaring innen levendelagring av villfanget torsk. Aktørene benyttet i 201/ et spesialtilpasset tørrfôr med høy andel andel marine ingredienser og attraktant, samt med en stor evne til å ta opp vann. For å øke vanninnhold på merdkanten brukte man vanntilsettingsteknologi (vakuum) på merdkanten som drar vannet inn i pelleten. Slik ønsket man å optimalisere weaning (tilvenning) for å øke torskens aksept og appetitt på fôret. Den villfangede torsken ble holdt under samme driftsforhold som ved tradisjonell fangstbasert akvakultur, for å sikre overførbarhet og nytteverdi for næringen. Det var et stort fokus på å utvikle en egnet og optimalisert fôringstrategi, der kunnskapen skal kunne overføres til tradisjonell langtidslagring av villfanget torsk.
For forsøket gjennomført i 2017 ble det funnet samsvarende funn hos de to levendelagringsaktørene; det var topp smakelighet på Biomar-fôret med en historisk god weaning og tilvekst, gunstig tilvekstmønster, lovende fôrfaktor samt indikasjoner på urealisert oppside. For 2018 planlegges å videreutvikle forsøket for å nyttiggjøre seg bedre av tørrfôrets fordeler.