Habitatbruk som indikator for næringstilgang hos lunde
Siden 1980-tallet er det registrert betydelig tilbakegang for en lang rekke sjøfuglbestander i Norge. Dette gjelder ikke minst vår mest tallrike sjøfugl lunde, som i dag er listet som sårbar på både den norske og den internasjonale rødlisten. Årsakene til lundens problemer er flere, men omfatter bl.a. endringer i næringstilgang som følge av både klimatiske endringer og endringer i de pelagiske fiskeriene. Problemener er særlig knyttet til fuglenes fødetilgang i hekkeperioden, og flere kolonier har slitt med langvarig hekkesvikt. Dette gjelder spesielt Norges største koloni, som ligger på Røst ytterst i Lofoten og nå teller omkring 300.000 par. Kunnskap om hvordan lundene utnytter de tilgjengelige beitehabitatene innenfor aksjonsradius fra koloniene i tid og rom, og hvilke faktorer som regulerere dette, er viktig for å forstå hvordan de klarer å utnytte næringstilbudet og dermed hvordan variasjonen i dette bidrar til å styre bestandene. Lunden er den eneste arten i sin næringsnisje som i hekketiden utelukkende beiter rent pelagisk og bringer flere småfisk samtidig til ungen. Det finnes derfor ikke andre modeller for forsøket.
I regi av SEAPOP (www.seapop.no) (finansiert av Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Olje- og energidepartementet og NOROG) og tilknyttede prosjekter har man i flere år kartlagt hvordan utvalgte sjøfuglarter utnytter beitehabitatene rundt koloniene for å finne tilstrekkelig føde. Slike data gjør det mulig å modellere hvor sårbare de ulike artene er for fysiske inngrep i kystsonen, og gi oss en bedre forståelse av hvilke faktorer som påvirker årlige variasjoner i hekkesuksess og bestandsendringer. SEAPOP vil fortsette dette arbeidet i 2018-19 (jf. FOTS ID 12163), men innsatsen dekker ikke lunde. I tilleggsprosjektet som det søkes dispensasjon for her vil SEAPOP samarbeide med Universitetet i Oxford for å måle områdebruk på tilsvarende måte hos lunde i fire europeiske kolonier med sterkt kontrasterende utvikling og suksess. Kun en koloni ligger i Norge (Røst), to ligger på Island og den fjerde i Wales (UK). GPS-loggerne som skal benyttes er brukt med stort hell på lunde på lokaliteten i Wales i 2017 og på mange andre arter i internasjonale studier.
Kunnskapsbehovene er knyttet til viltlevende fugler. Med 10 loggere er målet å instrumentere totalt inntil 15 lunder årlig i 2018 og 2019. Antallet er vurdert som et minimum for å oppnå tilstrekkelig vitenskapelig styrke på funnene, tatt i betraktning forventet variasjon mellom individer av forskjellig kjønn og status. Fuglene fanges inn og instrumenteres med 6 grams dataloggere som tapes fast til ryggfjær. Påsatt vekt vil utgjøre omkring 1,5% av kroppsvekten. Loggerne festes med totalt 1 gram tape og sitter på i maksimalt 10 dager før de faller av uten å skade fuglen. Dataene kan lastes ned på avstand vha UHF, men fuglene vil forsøkes innfanget for å ta av loggerne før det. Dette tillater også gjenbruk av noen loggere på andre individer. Håndtering er erfaringsmessig stipulert til 5-10 minutter ved både instrumentering og fjerning av logger. Belastningsgraden på hvert individ vurderes til moderat belastende. Det vil bli tatt blod- eller fjærprøver av individene for kjønnsbestemmelse.
I regi av SEAPOP (www.seapop.no) (finansiert av Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Olje- og energidepartementet og NOROG) og tilknyttede prosjekter har man i flere år kartlagt hvordan utvalgte sjøfuglarter utnytter beitehabitatene rundt koloniene for å finne tilstrekkelig føde. Slike data gjør det mulig å modellere hvor sårbare de ulike artene er for fysiske inngrep i kystsonen, og gi oss en bedre forståelse av hvilke faktorer som påvirker årlige variasjoner i hekkesuksess og bestandsendringer. SEAPOP vil fortsette dette arbeidet i 2018-19 (jf. FOTS ID 12163), men innsatsen dekker ikke lunde. I tilleggsprosjektet som det søkes dispensasjon for her vil SEAPOP samarbeide med Universitetet i Oxford for å måle områdebruk på tilsvarende måte hos lunde i fire europeiske kolonier med sterkt kontrasterende utvikling og suksess. Kun en koloni ligger i Norge (Røst), to ligger på Island og den fjerde i Wales (UK). GPS-loggerne som skal benyttes er brukt med stort hell på lunde på lokaliteten i Wales i 2017 og på mange andre arter i internasjonale studier.
Kunnskapsbehovene er knyttet til viltlevende fugler. Med 10 loggere er målet å instrumentere totalt inntil 15 lunder årlig i 2018 og 2019. Antallet er vurdert som et minimum for å oppnå tilstrekkelig vitenskapelig styrke på funnene, tatt i betraktning forventet variasjon mellom individer av forskjellig kjønn og status. Fuglene fanges inn og instrumenteres med 6 grams dataloggere som tapes fast til ryggfjær. Påsatt vekt vil utgjøre omkring 1,5% av kroppsvekten. Loggerne festes med totalt 1 gram tape og sitter på i maksimalt 10 dager før de faller av uten å skade fuglen. Dataene kan lastes ned på avstand vha UHF, men fuglene vil forsøkes innfanget for å ta av loggerne før det. Dette tillater også gjenbruk av noen loggere på andre individer. Håndtering er erfaringsmessig stipulert til 5-10 minutter ved både instrumentering og fjerning av logger. Belastningsgraden på hvert individ vurderes til moderat belastende. Det vil bli tatt blod- eller fjærprøver av individene for kjønnsbestemmelse.