Fôrinntak hos laks i isolat - effekt av visuell kontakt
I motsetning til landlevende dyr gjøres fôringsforsøk med fisk i dag alltid i grupper av mange fisk og vi har ikke kontroll over fôrinntaket til hvert enkelt dyr. Dersom vi kunne holde fisken isolert fra hverandre og måle fôrinntak og vekst hos individfisk, ville dette innebære en betydelig raffinering, ved at faren for å ta ut fisk til analyser som ikke er representativ for gruppen, ville bli eliminert. Det ville også gi nye muligheter, som for eksempel direkteseleksjon av avlskandidater for høy fôrutnyttelse og uttesting av tilsetning i fôr av små mengder komponenter med svært begrenset tilgjengelighet og/eller høy pris. Hvis fiskevelferden i slike forsøk kan sikres vil det åpne for sterk reduksjon av antall forsøksdyr i fiskeforsøk.
Det er kjent at det er vanskelig å få laks til å spise normalt når de holdes isolert. Forsøk vi har utført (FOTS ID 10240) tyder på at det er mulig å oppnå normalt fôrinntak og vekst, men at fisken trenger mye lengre tid for å starte med spisingen, enn fisk i grupper i samme type kar og ved samme miljøforhold. Det maksimale fôrinntaket hos de isolerte individene var også litt lavere enn i grupper.
Publiserte studier har vist at laks kan lære visse typer fôringsatferd ved å iaktta andre fisk gjennom glassvegger. Vi ønsker i dette forsøket å undersøke om fisk i isolat kan stimuleres til å starte med inntak av fôr ved å se artsfeller som spiser. Forsøket innebærer merking av 42 laks (ca 0,2 kg) med PIT-tags som injiseres i bukhulen, hvorav 12 individer vil bli holdt i isolat i inntil 9 uker. Fisk som står alene i kar uten gjennomsiktige vegger vil bli sammenlignet med fisk som får anledning til å se inn i nabokar med en gruppe av fisk. Fisken i grupper forventes å starte fôrinntak raskt og vil fungere både som mulige «mentorer» for individfiskene og som positiv kontroll med hensyn til fôrinntak og vekst. De tolv fiskene vil bli holdt i isolat i inntil 9 uker. Fisken veies hver tredje uke og dersom det oppdages skader eller at fisken ikke har spist i løpet av de to første tre ukers periodene, blir forsøksleddet avsluttet. Etter 9 uker settes alle 42 fisk sammen i et større kar og fôres i seks uker for å for å avdekke eventuell omrangering av tilvekst.
Det er kjent at det er vanskelig å få laks til å spise normalt når de holdes isolert. Forsøk vi har utført (FOTS ID 10240) tyder på at det er mulig å oppnå normalt fôrinntak og vekst, men at fisken trenger mye lengre tid for å starte med spisingen, enn fisk i grupper i samme type kar og ved samme miljøforhold. Det maksimale fôrinntaket hos de isolerte individene var også litt lavere enn i grupper.
Publiserte studier har vist at laks kan lære visse typer fôringsatferd ved å iaktta andre fisk gjennom glassvegger. Vi ønsker i dette forsøket å undersøke om fisk i isolat kan stimuleres til å starte med inntak av fôr ved å se artsfeller som spiser. Forsøket innebærer merking av 42 laks (ca 0,2 kg) med PIT-tags som injiseres i bukhulen, hvorav 12 individer vil bli holdt i isolat i inntil 9 uker. Fisk som står alene i kar uten gjennomsiktige vegger vil bli sammenlignet med fisk som får anledning til å se inn i nabokar med en gruppe av fisk. Fisken i grupper forventes å starte fôrinntak raskt og vil fungere både som mulige «mentorer» for individfiskene og som positiv kontroll med hensyn til fôrinntak og vekst. De tolv fiskene vil bli holdt i isolat i inntil 9 uker. Fisken veies hver tredje uke og dersom det oppdages skader eller at fisken ikke har spist i løpet av de to første tre ukers periodene, blir forsøksleddet avsluttet. Etter 9 uker settes alle 42 fisk sammen i et større kar og fôres i seks uker for å for å avdekke eventuell omrangering av tilvekst.