Konnektivitet i regulerte vassdrag

Formålet med denne undersøkelsen er å avdekke migrasjon og tilbakevandring for ørret fra Søndre Rena som passerer fisketrappa i Storsjødammen og vandrer til Storsjøen. Etter at en manuell fiskefelle i Storsjødammen i 2012 ble erstattet med en automatisk fisketeller har antallet oppvandrende ørret blitt 5-doblet i et historisk perspektiv. I en prosess med menneskelig håndtering av viltlevende dyr, vil de aller fleste dyr oppleve en form for stress. Også merkeprosessen vil fremskaffe stress og kasnkje også smerte. Vi har i dette forsøket vurdert både eksterne og interne radiosendere. Eksterne radiosendere har sin fordel med at de er enkle å feste på fisken og selve merkeprosessen tar relativt kort tid. Ulempen med denne typen radiosendere er at de vil påvirke balansen til fisken og de hydrodynamiske egenskapene vil også bli påvirket (montert ved ryggfinnen). I langtidsstudier som denne vil også fisken vekst føre til slitasje og kunne fremprovosere sår. Vi har derfor valgt implanterte radiosendere. Selve operasjonsprosessen, med bedøvelse og kirurgisk implantering av radiosender vil også til en viss grad fremme ubehag og stress. En rekke tidligere forsøk viser at kirurgisk implanterte radiosendere kan bli værende i fisk i flere år uten målbare negative effekter (Jepsen, N.,m.fl. 2002). Konnektivitet i regulerte vassdrag er et begrep som står sentralt i Vanndirektivet for å beskrive økologisk status. Det har i mange år vært fokus på å få vandrende fisk oppover og gjennom hindringer som f.eks. reguleringsdammer og kraftverksdammer, mens nedvandring gjennom de samme hindringen har vært lite vektlagt til de siste 5-10 årene. Ørret er en en typisk flergangsgyter som gjerne vandrer over lange strekninger til gyteplass, med tilhørende returvandringer. Forvaltningsmessig vil det også være av avgjørende betydning å kartlegge vandringsmønsteret til ørreten i Søndre Rena/Storsjøen. Et tredje aspekt er innføringen av krøkle i Storsjøen. Denne arten ble ulovlig satt ut i 2007, og det kan også tenkes at introduksjonen av krøkle (som er en utmerket fòrfisk til større ørret) kan ha påvirket migrasjonsmønsterer til ørreten i Søndre Rena. Å beregne hvor mange individer en trenger å merke for å få valide data er en vanskelig øvelse. Det er hardt fiskepress i både Søndre Rena og Storsjøen, slik at avgang av merket fisk i denne sammenheng må regnes inn. Predasjon fra gjedde, fiskeørn og oter likeså, sammen med naturlig dødelighet. Videre kan det også oppstå at fisk dør som følge av selve radiomerkingen. Vi vil derfor søke om å få merke inntil 100 ørret i dette forsøket.
Vi klarer ikke å se at migrasjon/tilbakevandring kan undersøkes på annen måte enn å fysisk merke et utvalg individer av den aktuelle fiskebestanden. Det finnes flere måter å fange inn fisk på, men både stangfiske, drivgarn og elektrosjokk vil stresse fisken. Ved at vi i merkeperioden erstatter den automatiske fisketelleren med en fiskefelle vil vi skånsomt fange inn fisk. Samtidig sikrer vi at det kun er fisk som er av interesse for undersøkelsen som blir merket (oppvandrende fisk til Storsjøen).