Trekk og overvintring til myrsniper som hekker på Hardangervidda

Kunnskap om trekkfuglenes forflytninger gjennom året er på mange måter avgjørende både for å forstå fuglenes biologi, og for å kunne drive en målrettet forvaltning av disse artene. Ved hjelp av såkalte geolocator-loggere som registrerer tidspunkter for soloppgang og solnedgang kan man beregne hvor merkete fugler har befunnet seg i perioden de har hatt loggeren påmontert. Jeg ønsker å bruke denne teknologien for å kartlegge trekket til myrsnipa (Calidris alpina), en vadefugl som har en vid utbredelse, og som finnes i flere ulike underarter. Lite er kjent om trekk og overvintring til myrsniper som hekker i Norge. Ringmerkingsresultater tyder på at våre myrsniper overvintrer i Vest-Europa sør til Nordvest-Afrika, men de fleste gjennfunnede fuglene er ringmerket på trekk og opphavspopulasjon er derfor ukjent. Det er heller ikke kjent nøyaktig hvordan fuglene trekker, som for eksempel når de reiser og hvor ofte og hvor de raster. En nylig publisert studie fra Finland (Pakanen et al. 2017) viste at den sørlige underarten (C. a. schinzii) trekker til det vestlige Afrika, gjerne i lange hopp på flere tusen km non-stop. Det her omsøkte prosjektet skal skaffe detaljinformasjon om forflytninger gjennom et helt år til myrsniper som hekker på Hardangervidda. Her er myrsnipen en ganske vanlig hekkefugl (trolig noen hundre par), og morfologisk sett en mellomting av C.a. schinzii og nominatformen C. a. alpina, og vi vet ikke om disse fuglene trekker slik som førstnevnte underart eller som nominatformen som antas å overvintre i Vest-Europa. Loggerne som brukes festes på fuglenes fot ved hjelp av en enkel plastring etter samme modell som i det finske studiet. I tillegg merkes fuglene med en mindre plastring under loggerringen som beskytter mot slitasje, samt en standard metallring (motsatt fot). Total vekt for logger og ringer er ~1.18 gram; dvs. ca. 2,7% av fuglenes gjennomsnittlige kroppsvekt (45 g). Det forventes ingen vesentlig skadevirkning på fuglene, da lignende forsøk på arten har gitt svært gode resultater. Alternativer til art og feltforsøk finnes ikke da et vesentlig poeng med studiet er å få innsikt i artens biologi i det fri. Antall fugler som merkes vil holdes så lavt som mulig, men samtidig høyt nok til at det er sannsynlig å få gode data fra flere fugler. I alt 20 voksne myrsniper vil bli fanget inn og merket på hekkeplassene på Hardangervidda sommeren 2018. Så mange som mulig av de brukte loggerne skal samles inn igjen året etter. Arbeidet er en del av et prosjekt ved Universitetsmuseet i Bergen. Målet er å kartlegge trekk og overvintring til flere norske fuglearter ved hjelp av lysloggere, der denne delen av fuglenes biologi så langt er dårlig kjent.