A Study on Dental Erosion in Mice with Impaired Salivary Gland Function
Hull i tennene (karies) er kjent for de fleste, men det finnes også andre måter en tann kan bli skadet på, som for eksempel syreskader. Dentale erosjoner (syreskader) er tap av tannsubstans forårsaket av langvarig syrepåvirkning fra f. eks. sur mat (sitrusfrukter), drikke (juice, brus, sportsdrikker) eller magesyre i forbindelse med oppkast eller reflux. Den viktigste behandlingen er å finne årsaken til problemene for å hindre videre utvikling. Hvis erosjonsskader ikke oppdages tidlig, årsaken er ukjent eller vanskelig å eliminere, kan skadene utvikles til å bli svært alvorlig, slik at omfattende behandling blir nødvendig.
En klinisk studie blant 18-åringer i Oslo viste at hver tredje ungdom har dentale erosjoner (syreskader) på tennene. Dette forekommer hyppigere hos menn enn kvinner, og 6-års jekslene i underkjeven og fortennene i overkjeven er mest utsatte. Studien viste også at groper på jekslene i underkjeven ofte er første tegn på syreskader. Tidligere studier har vist at unge, fysisk aktive personer som trener ofte har flere syreskader på tennene enn en kontrollgruppe. Det er også påvist flere syreskader i den eldste gruppen (26-32 år) sammenlignet med den yngre aldersgruppen (18-25 år). Den høye forekomsten av syreskader blant fysisk aktive personer kan sannsynligvis forklares med en redusert spyttutskillelse under trening.
De fluorforbindelsene som brukes mot karies i dag, er ikke nødvendigvis de som har best effekt mot syreskader. Forskningen har som mål å finne forebyggende midler til daglig bruk eller til behandling i klinikken for å hjelpe pasienter med høy risiko for syreskader på tennene. Forskningen er konsentrert om effekten av ulike fluorpreparater, og disse laboratoriestudiene har vist at fluor i forskjellige former og i kombinasjon med andre ioner kan styrke tannemaljen og dermed gi en syrebeskyttende effekt.
Det foreligger mange in vitro og in situ studier på dette feltet. Kliniske studier på mennesker ansees som uetiske p.g.a. irreversibelt tap av tannsubstans. Dermed er det stort behov for å etablere en dyremodell hvor man med sensitive metoder kan registrere tap av tannsubstans som følge av syreinntak. En slik dyremodell vil ha betydelig vitenskapelig nytteverdi da den vil gi oss en mulighet til å studere risikofaktorer og forebyggingsstrategier for dentale erosjoner.
Tannanatomien og tannvevenes mikroskopiske struktur hos mus er godt kjent, og vår forskningsgruppe på dette feltet er godt kjent internasjonalt. Vi har nylig (FOTS12710) etablert en dyremodell for videre studier av syreskader på tenner. Musene har drukket Coca Cola og Red Bull, og vi har registrert signifikante syreskader på tennene, målt med scanning electron mikroscope. I denne søknaden vedlegges en oppsummering av våre resultater, manuskriptet submitteres denne uken.
Vi ønsker nå å studere betydningen av spytt for utviklingen av syreskader. Derfor ønsker vi å gjenta dette forsøket, men med NOD knockout mus. Vår hypotese er at spytt har en beskyttende effekt på tenner i forhold til utvikling av syreskader. Vi forventer at NOD musene vil utvikle mer syreskader enn vanlige CD1 mus brukt tidligere.
En klinisk studie blant 18-åringer i Oslo viste at hver tredje ungdom har dentale erosjoner (syreskader) på tennene. Dette forekommer hyppigere hos menn enn kvinner, og 6-års jekslene i underkjeven og fortennene i overkjeven er mest utsatte. Studien viste også at groper på jekslene i underkjeven ofte er første tegn på syreskader. Tidligere studier har vist at unge, fysisk aktive personer som trener ofte har flere syreskader på tennene enn en kontrollgruppe. Det er også påvist flere syreskader i den eldste gruppen (26-32 år) sammenlignet med den yngre aldersgruppen (18-25 år). Den høye forekomsten av syreskader blant fysisk aktive personer kan sannsynligvis forklares med en redusert spyttutskillelse under trening.
De fluorforbindelsene som brukes mot karies i dag, er ikke nødvendigvis de som har best effekt mot syreskader. Forskningen har som mål å finne forebyggende midler til daglig bruk eller til behandling i klinikken for å hjelpe pasienter med høy risiko for syreskader på tennene. Forskningen er konsentrert om effekten av ulike fluorpreparater, og disse laboratoriestudiene har vist at fluor i forskjellige former og i kombinasjon med andre ioner kan styrke tannemaljen og dermed gi en syrebeskyttende effekt.
Det foreligger mange in vitro og in situ studier på dette feltet. Kliniske studier på mennesker ansees som uetiske p.g.a. irreversibelt tap av tannsubstans. Dermed er det stort behov for å etablere en dyremodell hvor man med sensitive metoder kan registrere tap av tannsubstans som følge av syreinntak. En slik dyremodell vil ha betydelig vitenskapelig nytteverdi da den vil gi oss en mulighet til å studere risikofaktorer og forebyggingsstrategier for dentale erosjoner.
Tannanatomien og tannvevenes mikroskopiske struktur hos mus er godt kjent, og vår forskningsgruppe på dette feltet er godt kjent internasjonalt. Vi har nylig (FOTS12710) etablert en dyremodell for videre studier av syreskader på tenner. Musene har drukket Coca Cola og Red Bull, og vi har registrert signifikante syreskader på tennene, målt med scanning electron mikroscope. I denne søknaden vedlegges en oppsummering av våre resultater, manuskriptet submitteres denne uken.
Vi ønsker nå å studere betydningen av spytt for utviklingen av syreskader. Derfor ønsker vi å gjenta dette forsøket, men med NOD knockout mus. Vår hypotese er at spytt har en beskyttende effekt på tenner i forhold til utvikling av syreskader. Vi forventer at NOD musene vil utvikle mer syreskader enn vanlige CD1 mus brukt tidligere.