SpawnSeis WP1
Torsk er en fisk med god hørsel og er helt avhengig av bruk av lydsignaler for en vellykket gyting. Lyd fra menneskelig aktivitet som for eksempel seismikk skyting kan derfor potensielt forstyrre gyting. Sentrale gyteplasser i Nordsjøen overlapper i tid og rom med hvor det ønskes å gjøre seismikk-undersøkelser. Kunnskap om hvordan gyting påvirkes av oljeleting er også helt essensiellt under vurdering av å åpne Lofoten, gyteområde for verdens største torskestamme, for oljeutvinning.
I prosjektet «SpawnSeis», finansiert av Forskningsrådet, skal HI undersøke hvordan eksponering til seismikk påvirker både adferd og lydproduksjon, samt produksjon og utvikling av egg med og uten påvirkning til seismikk. I dette forsøket vil ca 30 torsk holdes i 4 stk merder, hvorav 2 er kontroll-merder og 2 er eksponeringsmerder. Fiskens adferd og lydproduksjon vil overvåkes ved video, ekkolodd og hydrofoner, og egg samles inn til analyse og videre utvikling i laboratoriet. I tillegg til denne eksterne overvåkningen vil 4 torsk i hver merd (totalt 16 torsk) bli utstyrt med en hydrofon som opereres inn i fiskens buk, og gjør opptak av den individuelle lydproduksjonen til denne torsken, slik at det eksakte lydnivå av både torskens vokalisering og det mottatte støynivået fra lydeksponering kan måles. Lydnivået til torskens vokalisering er ikke kjent, og hvor høyt dette er, er helt essensielt for å vite hvilket nivå av menneskeskapt støy som må til for å overdøve torskens lyd. Dette vil ikke være mulig å få et godt nok mål på ved bruk av eksterne hydrofoner. Ytterligere 5 torsk i hver merd (totalt 20) vil bli utstyrt med et posisjons -og akslerasjonsmerke som gir eksakte opplysninger om fiskens bevegelser og akselerasjon, og er svært nyttig for å dokumentere bevegelsesmønster, eks ved en plutselig endring i svømmehastighet under lydeksponering.
Torsken i de 2 eksponeringmerdene vil bli eksponert for en svært liten, nedskalert luftkanon over relativt korte tidsperioder gjennom gyteperioden. Forventete responser er mulig reduksjon i lydproduksjon hos den eksponerte torsken og muligens en nedgang i gyteaktivitet. Det er også mulig at fiskens stressnivå øker, samt at den svømmer mer aktivt rundt i merden. Lydkilden er svært liten og lydnivået vil ikke være høyt nok til å kunne gi nedsatt hørsel eller noen form for fysiologiske skader.
Forsøkene vil bli gjennomført over to gytesesonger; fra ca 15. mars- 15.april i årene 2019 og 2020.
Dette forsøket er viktig for å forstå hvordan fiskens gyting påvirkes for eksponering til seismikk, hvilke mekanismer som er involvert og hvordan dette potensielt kan gi konsekvenser på bestandsnivå. Resultatene vil kunne generaliseres til andre torskefisk med lik hørsel og gytemønster, som f.eks. sei og hyse. Resultatene fra forsøkene vil bli brukt til å økte kunnskapsgrunnlaget som Havforskningsinstituttet brukes som basis for rådgivning for hvordan seismikk undersøkelser bør foregå for å minimere negativ påvirkning på marint liv.
I prosjektet «SpawnSeis», finansiert av Forskningsrådet, skal HI undersøke hvordan eksponering til seismikk påvirker både adferd og lydproduksjon, samt produksjon og utvikling av egg med og uten påvirkning til seismikk. I dette forsøket vil ca 30 torsk holdes i 4 stk merder, hvorav 2 er kontroll-merder og 2 er eksponeringsmerder. Fiskens adferd og lydproduksjon vil overvåkes ved video, ekkolodd og hydrofoner, og egg samles inn til analyse og videre utvikling i laboratoriet. I tillegg til denne eksterne overvåkningen vil 4 torsk i hver merd (totalt 16 torsk) bli utstyrt med en hydrofon som opereres inn i fiskens buk, og gjør opptak av den individuelle lydproduksjonen til denne torsken, slik at det eksakte lydnivå av både torskens vokalisering og det mottatte støynivået fra lydeksponering kan måles. Lydnivået til torskens vokalisering er ikke kjent, og hvor høyt dette er, er helt essensielt for å vite hvilket nivå av menneskeskapt støy som må til for å overdøve torskens lyd. Dette vil ikke være mulig å få et godt nok mål på ved bruk av eksterne hydrofoner. Ytterligere 5 torsk i hver merd (totalt 20) vil bli utstyrt med et posisjons -og akslerasjonsmerke som gir eksakte opplysninger om fiskens bevegelser og akselerasjon, og er svært nyttig for å dokumentere bevegelsesmønster, eks ved en plutselig endring i svømmehastighet under lydeksponering.
Torsken i de 2 eksponeringmerdene vil bli eksponert for en svært liten, nedskalert luftkanon over relativt korte tidsperioder gjennom gyteperioden. Forventete responser er mulig reduksjon i lydproduksjon hos den eksponerte torsken og muligens en nedgang i gyteaktivitet. Det er også mulig at fiskens stressnivå øker, samt at den svømmer mer aktivt rundt i merden. Lydkilden er svært liten og lydnivået vil ikke være høyt nok til å kunne gi nedsatt hørsel eller noen form for fysiologiske skader.
Forsøkene vil bli gjennomført over to gytesesonger; fra ca 15. mars- 15.april i årene 2019 og 2020.
Dette forsøket er viktig for å forstå hvordan fiskens gyting påvirkes for eksponering til seismikk, hvilke mekanismer som er involvert og hvordan dette potensielt kan gi konsekvenser på bestandsnivå. Resultatene vil kunne generaliseres til andre torskefisk med lik hørsel og gytemønster, som f.eks. sei og hyse. Resultatene fra forsøkene vil bli brukt til å økte kunnskapsgrunnlaget som Havforskningsinstituttet brukes som basis for rådgivning for hvordan seismikk undersøkelser bør foregå for å minimere negativ påvirkning på marint liv.