Tar lakselus livet av laksesmolt fra Hardangerfjorden del 3

I Hardangerfjorden er det en stor produksjon av oppdrettslaks, og kunnskapen om hvordan de ville populasjonene av laks blir påvirket av utslipp av lakselus fra oppdrett er spesielt relevant etter innføringen av produksjonsområdeforskriften (trafikklyssystemet). Tidligere forsøk for å avklare effekten av lakselus på utvandrende postsmolt laks har benyttet beskyttelse mot lakselus, slik at en har sammenlignet beskyttet mot ubeskyttet fisk (eks. Etne 2013 og 2014). Disse undersøkelsene gir imidlertid ikke svar på hvor stor direkte effekt lakselus har på bestandene av laks da en i liten grad kjenner smitten de reelt er utsatt for de ulike år. En design som benyttes her er å smitte fisken i laboratoriet, og deretter sette den ut i ett tidsrom hvor det naturlige smittepresset er lavt. Dette er gjort i 2017 og 2018, men da det er store naturlige svingninger i lusesmitte og naturlig dødelighet, ønsker vi å forlenge denne tidsserien slik at vi kan koble kjent lusesmitte med dødelighet, vekst og kjønnsmodning. Dette tar utgangspunkt i at all fisken som går opp i Etne fanges i fellen, inspiseres, og merket fisk tas ut slik at prøver av fisken kan tas. Det søkes derfor om å forlenge denne serien i 2019 og 2020. Dataene er svært viktig for å kunne sette grenseverdier for effekten av lakselus på vill laksefisk som benyttes inn i Trafikklyssystemet. Det settes ut inntil 10 000 fisk hvert av årene. Dvs. 24000 laks tilsammen.
Vill laksefisk for smitte av pankreassyke (PFD) på deres vandring mellom elv og fjord. For å undersøke om dette har en effekt satte en i 2018 ut fisk som var vaksinert mot de vanligste sykdommene i oppdrett, og en gruppe med de samme vaksinene eksklusiv PD vaksinen. Det ønskes å prolongere denne studien til også å dekke 2019, for å dekke opp naturlige variasjoner i smittepress skapt av produksjonsform og hydrologiske forhold. Det settes ut inntil 12 000 fisk i 2019.