Genetisk tilpasning hos Atlantisk sild (viderføring/forlengelse)
Dette er en forlengelse/videreføring av tidligere søknad (8459) pga utsettelser av forsøk. NFR prosjektet (254774 - GENetic adaptations underlying population Structure IN herring, Clupea harengus) som finansierer prosjektet er blitt forlenget til 1.6.2022 pga forsinket oppstart av ett av delforsøkene.
Atlantiske sildepopulasjoner (Clupea harengus) langs norske- og svenskekysten krysses og drettes opp med tanke på senere genetisk karakterisering av avkom. Aktiviteten har som formål å produsere avkom under kontrollerte temperatur, lys- og salinitetsforhold for å avdekke tilpasninger til ulike miljøforhold. Larvene vil i første omgang bli tilbudt levende plankton i overskudd, og etterhvert tilvendt formulert (inert) fôr i overskudd for å sikre best mulig overlevelse. Det vil bli tatt ut prøver etter gjeldende retningslinjer med jevne mellomrom for å klarlegge fenotypisk og genotypisk status. Noen individer vil bli drettet opp til de er kjønnsmodne ved 3 års alder. Fiskene vil deretter bli samlet inn, avlivet etter godkjente retningslinjer og underlagt påfølgende genetisk karakterisering.
Det forventet liten grad av skadevirkninger på dyrene, og opprinnelig forlag om individuell PIT tag merking er fjernet, og blir erstattes av gruppemerking basert på genetisk opphav. Dette medfører at belastningsgraden for forsøksdyrene vil reduseres. Tidligere forsøk har gitt god vekst og overlevelse.
Forsøkene vil ha en grunnleggende betydning for forståelse av sentrale biologiske prosesser som osmoregulering, lysoppfattelse og reproduksjon. I tillegg vil dette være av stor betydning for forståelse av bestandsstrukturen hos sild, der ulike populasjoner har ulik (og inntil nylig) ukjent genetisk tilpasning til respektive tilhørende miljø.
Det var opprinnelig søkt om bruk av 2800 forsøksfisk og hittil er det brukt 600 av disse. Det søkes ikke om ytterligere forsøksdyr utover det opprinnelige antallet forsøksdyr.
Det finnes ikke muligheter for å bruke erstatning i denne type forsøk, og denne type generasjonsforsøk har heller ikke tidligere vært gjennomført med sild. Antall forsøksdyr er holdt så lavt som mulig, men tilstrekkelig for sikre statistisk robuste resultater ved sammenligning av de ulike genotypene fra de ulike gruppene. Etter erfaringer fra første delforsøk, har vi planlagt ytterligere forbedringer ved å fjerne alle fysiske ujevnheter i karene for å hindre mekanisk slitasje. Fettfilm i overflaten av karene vil bli fjernet ved ekstra overflateutløp for å sikre enklere fylling av fiskens svømmeblære.»
Atlantiske sildepopulasjoner (Clupea harengus) langs norske- og svenskekysten krysses og drettes opp med tanke på senere genetisk karakterisering av avkom. Aktiviteten har som formål å produsere avkom under kontrollerte temperatur, lys- og salinitetsforhold for å avdekke tilpasninger til ulike miljøforhold. Larvene vil i første omgang bli tilbudt levende plankton i overskudd, og etterhvert tilvendt formulert (inert) fôr i overskudd for å sikre best mulig overlevelse. Det vil bli tatt ut prøver etter gjeldende retningslinjer med jevne mellomrom for å klarlegge fenotypisk og genotypisk status. Noen individer vil bli drettet opp til de er kjønnsmodne ved 3 års alder. Fiskene vil deretter bli samlet inn, avlivet etter godkjente retningslinjer og underlagt påfølgende genetisk karakterisering.
Det forventet liten grad av skadevirkninger på dyrene, og opprinnelig forlag om individuell PIT tag merking er fjernet, og blir erstattes av gruppemerking basert på genetisk opphav. Dette medfører at belastningsgraden for forsøksdyrene vil reduseres. Tidligere forsøk har gitt god vekst og overlevelse.
Forsøkene vil ha en grunnleggende betydning for forståelse av sentrale biologiske prosesser som osmoregulering, lysoppfattelse og reproduksjon. I tillegg vil dette være av stor betydning for forståelse av bestandsstrukturen hos sild, der ulike populasjoner har ulik (og inntil nylig) ukjent genetisk tilpasning til respektive tilhørende miljø.
Det var opprinnelig søkt om bruk av 2800 forsøksfisk og hittil er det brukt 600 av disse. Det søkes ikke om ytterligere forsøksdyr utover det opprinnelige antallet forsøksdyr.
Det finnes ikke muligheter for å bruke erstatning i denne type forsøk, og denne type generasjonsforsøk har heller ikke tidligere vært gjennomført med sild. Antall forsøksdyr er holdt så lavt som mulig, men tilstrekkelig for sikre statistisk robuste resultater ved sammenligning av de ulike genotypene fra de ulike gruppene. Etter erfaringer fra første delforsøk, har vi planlagt ytterligere forbedringer ved å fjerne alle fysiske ujevnheter i karene for å hindre mekanisk slitasje. Fettfilm i overflaten av karene vil bli fjernet ved ekstra overflateutløp for å sikre enklere fylling av fiskens svømmeblære.»