Elgen i Oppland
I Oppland ønsker forvaltningen mer kunnskap om elgens områdebruk. NINA ønsker å samle inn data om en sørnorsk elgbestand for å kunne studere faktorer som styrer dyrenes bevegelsesmønster, trekkatferd, reproduksjon og dødelighet for å øke forståelsen av hvordan elgen kan tilpasse seg et landskap med endret klima og økende menneskelig aktivitet. På grunn av at skrantesjuke er påvist på elg i Norge kan det bli tatt vevsprøver under merking for senere testing for sykdommen. Studieområdet er også ganske nær Nordfjella villreinområde hvor klassisk smittsom skrantesjuke (CWD) er påvist, og det er fortsatt uklart i hvilken grad atypisk CWD er smittsom. Innsamlede data vil derfor inngå i analyser som tar sikte på å øke kunnskapsgrunnlaget for hvordan myndighetene kan håndtere en situasjon med atypisk og klassisk skrantesjuke i Norge.
Fra lokalt hold er oppfatningen er at elgen i de viktige vinterbeiteområdene i Murudal (Nord-Fron, Sel), Vågå (Heidal) og Gausdal trekker til sommerområder i mange andre kommuner, men at disse trekkene har endret seg i løpet av de siste tiårene, bl.a. pga. endrede snøforhold. I området er det også en bekymring for hvordan elgen takler den stadige utbyggingen av nye hyttefelt som ligger i elgens trekkruter. I vinterbeiteområdene er det en stor utfordring med et høyt beitetrykk vinterstid som medfører problemer for skogbruket, og da særlig furuforynging. Regional skogforvaltning hevder at det de siste tiårene har vært en tilnærmet stillstand i skogavvirkningen i Murudalen grunnet frykt for at foryngelsen skulle bli beitet av elg. Dagens datagrunnlag om elgbestanden og habitatet er derimot for dårlig til at man har greid å finne gode løsninger på disse forvaltingsutfordringene knyttet til jaktkvoter, uforholdsmessig høyt beitetrykk på økonomisk viktige trearter (særlig furu), og antall elgpåkjørsler. Prosjektet har som mål å kunne bidra til kunnskapsbaserte løsninger på disse utfordringene.
NINA har siden begynnelsen av 80-tallet bedøvd og merket elg med radiosendere/GPS-halsbånd, og vi har alltid hatt stort fokus på å ivareta dyrevelferdsaspektet. Alt arbeid med dyrene under og etter merking er orientert mot å studere dyrene mest mulig upåvirket av vår behandling, og utstyr og interne rutiner for datainnhenting har vært raffinert kontinuerlig med dette for øyet. Med bakgrunn i erfaring fra søkende institusjons virksomhet innen fagområdet, forventes det ingen skadevirkning på dyrene.
I prosjektet vil vi merke inntil 60 elg med GPS-halsbånd for å kartlegge områdebruk og individuell reproduksjon og dødelighet samt ta prøver for genetiske og helsemessige undersøkelser.
Fra lokalt hold er oppfatningen er at elgen i de viktige vinterbeiteområdene i Murudal (Nord-Fron, Sel), Vågå (Heidal) og Gausdal trekker til sommerområder i mange andre kommuner, men at disse trekkene har endret seg i løpet av de siste tiårene, bl.a. pga. endrede snøforhold. I området er det også en bekymring for hvordan elgen takler den stadige utbyggingen av nye hyttefelt som ligger i elgens trekkruter. I vinterbeiteområdene er det en stor utfordring med et høyt beitetrykk vinterstid som medfører problemer for skogbruket, og da særlig furuforynging. Regional skogforvaltning hevder at det de siste tiårene har vært en tilnærmet stillstand i skogavvirkningen i Murudalen grunnet frykt for at foryngelsen skulle bli beitet av elg. Dagens datagrunnlag om elgbestanden og habitatet er derimot for dårlig til at man har greid å finne gode løsninger på disse forvaltingsutfordringene knyttet til jaktkvoter, uforholdsmessig høyt beitetrykk på økonomisk viktige trearter (særlig furu), og antall elgpåkjørsler. Prosjektet har som mål å kunne bidra til kunnskapsbaserte løsninger på disse utfordringene.
NINA har siden begynnelsen av 80-tallet bedøvd og merket elg med radiosendere/GPS-halsbånd, og vi har alltid hatt stort fokus på å ivareta dyrevelferdsaspektet. Alt arbeid med dyrene under og etter merking er orientert mot å studere dyrene mest mulig upåvirket av vår behandling, og utstyr og interne rutiner for datainnhenting har vært raffinert kontinuerlig med dette for øyet. Med bakgrunn i erfaring fra søkende institusjons virksomhet innen fagområdet, forventes det ingen skadevirkning på dyrene.
I prosjektet vil vi merke inntil 60 elg med GPS-halsbånd for å kartlegge områdebruk og individuell reproduksjon og dødelighet samt ta prøver for genetiske og helsemessige undersøkelser.