Genredigering av laks i forskjellige prosjekt II
1. Formål
I disse forsøkene skal vi kartlegge funksjonen til nøkkelgener involvert i sterilitet, kjønnsmodning, ferskvanns tilvenning og sykdomsresistens i oppdrettslaks med hjelp av gen redigering. Vi skal også utvikle selve gen redigerings teknologien i laks.
Vi vil bruke genredigeringsverktøy som spesifikt muterer, eller endrer et eller flere gener av interesse (Edvardsen et al 2014, Wargelius et al 2016, Straume etal 2020). Denne teknologien kan mutere, forandre spesifikt enkeltgener hos alle dyr og planter (sette in ta bort genbiter, forandre gener eller bytte ut hele gener). Siden vi målrettet forandrer genene vil fiskene bli karakterisert som GMO. Vi har alle nødvendige godkjenninger fra helsedirektoratet for å kunne gjøre forsøk med GMO-laks på Matre havbruksstasjon.
2. Skadevirkninger
Når man forandrer enkelte gen kan man ikke utelukke at mangel eller forandring av et gen eller flere gener vil gi lidelse hos fisken. For å forhindre eventuell utilsiktet effekt avlives fisk umiddelbart, dersom fenotypen virker skadelidende på fisken. For å redusere antall dyr som vi studerer, finneklipper (minimal bit av fettfinnen) og pit-tagges fisken tidlig i livsfasen og vi studerer deretter kun den fisken som har den ønskede gen forandringen. Derfor søker vi om en generell tillatelse til å gjennomføre pit tagging og finne klipp for et større antall fisk i flere prosjektet der vi bruker genredigeringsteknologi. Per i dag har vi en tillatelse til å slå ut gener involvert i sterilitet, kjønnsmodning, omega-3 metabolisme, ferskvannstilvenning og sykdomsresistens, her har vi godkjenning for analyse av 3000 dyr (godkjenning 14865), der vi snart brukt opp alle dyr. Vi har fått et nytt prosjekt (TUNESAL) og vi har pågående prosjekt (Virgin salmon, Sterwell, Seagene) der vi trenger å pit-tagge å finneklippe flere fisk.
3. Forventet nytteverdi
Målet med prosjektene er å avdekke funksjonen til enkeltgener som kan hjelpe oss med å forstå kritiske stadier i laksens livssyklus, som for eksempel kjønnsmodning (Ayllon et al., 2015), sykdomsresistens (Kjærner-Semb et al., 2016) og dannelsen av kjønnsceller (Wargelius et al., 2016; Kleppe et al., 2017).
4.Antall dyr og art
Vi kommer til å injisere fertiliserte egg av laks og deretter ta noen prøver av redigerte embryo. Mesteparten av fisken startfores (ca 200-400 per gen forandring) og holdes opp til ca 20g før vi pit tagger og tar en minimal vevsprøve av fettfinnen for å identifisere mutert fisk produsert med CRISPR systemet. Om analysen avdekker ønskede genetiske forendringer beholdes fisken gjennom hele livssyklus, eller til dess at vi kan utføre fenotype analyse av interesse (smoltifisering, kjønnsmodning, sykdomsresistens etc., her tilkommer spesifikke FOTS godkjenninger). I pågående prosjekt planlegger vi 20 slike gen forandringer og søker derfor om tillatelse 8000 fisk til pit-tagging og finne klipp i Atlantisk laks.
5. Hvordan etterleve 3R
For å redusere bruk av forsøksfisk, vil vi pit-tagge og finne klippe all redigert fisk så tidlig som mulig i livsfasen, med mål om å bare bruke den fisken med den ønskede genetiske forendringen.
I disse forsøkene skal vi kartlegge funksjonen til nøkkelgener involvert i sterilitet, kjønnsmodning, ferskvanns tilvenning og sykdomsresistens i oppdrettslaks med hjelp av gen redigering. Vi skal også utvikle selve gen redigerings teknologien i laks.
Vi vil bruke genredigeringsverktøy som spesifikt muterer, eller endrer et eller flere gener av interesse (Edvardsen et al 2014, Wargelius et al 2016, Straume etal 2020). Denne teknologien kan mutere, forandre spesifikt enkeltgener hos alle dyr og planter (sette in ta bort genbiter, forandre gener eller bytte ut hele gener). Siden vi målrettet forandrer genene vil fiskene bli karakterisert som GMO. Vi har alle nødvendige godkjenninger fra helsedirektoratet for å kunne gjøre forsøk med GMO-laks på Matre havbruksstasjon.
2. Skadevirkninger
Når man forandrer enkelte gen kan man ikke utelukke at mangel eller forandring av et gen eller flere gener vil gi lidelse hos fisken. For å forhindre eventuell utilsiktet effekt avlives fisk umiddelbart, dersom fenotypen virker skadelidende på fisken. For å redusere antall dyr som vi studerer, finneklipper (minimal bit av fettfinnen) og pit-tagges fisken tidlig i livsfasen og vi studerer deretter kun den fisken som har den ønskede gen forandringen. Derfor søker vi om en generell tillatelse til å gjennomføre pit tagging og finne klipp for et større antall fisk i flere prosjektet der vi bruker genredigeringsteknologi. Per i dag har vi en tillatelse til å slå ut gener involvert i sterilitet, kjønnsmodning, omega-3 metabolisme, ferskvannstilvenning og sykdomsresistens, her har vi godkjenning for analyse av 3000 dyr (godkjenning 14865), der vi snart brukt opp alle dyr. Vi har fått et nytt prosjekt (TUNESAL) og vi har pågående prosjekt (Virgin salmon, Sterwell, Seagene) der vi trenger å pit-tagge å finneklippe flere fisk.
3. Forventet nytteverdi
Målet med prosjektene er å avdekke funksjonen til enkeltgener som kan hjelpe oss med å forstå kritiske stadier i laksens livssyklus, som for eksempel kjønnsmodning (Ayllon et al., 2015), sykdomsresistens (Kjærner-Semb et al., 2016) og dannelsen av kjønnsceller (Wargelius et al., 2016; Kleppe et al., 2017).
4.Antall dyr og art
Vi kommer til å injisere fertiliserte egg av laks og deretter ta noen prøver av redigerte embryo. Mesteparten av fisken startfores (ca 200-400 per gen forandring) og holdes opp til ca 20g før vi pit tagger og tar en minimal vevsprøve av fettfinnen for å identifisere mutert fisk produsert med CRISPR systemet. Om analysen avdekker ønskede genetiske forendringer beholdes fisken gjennom hele livssyklus, eller til dess at vi kan utføre fenotype analyse av interesse (smoltifisering, kjønnsmodning, sykdomsresistens etc., her tilkommer spesifikke FOTS godkjenninger). I pågående prosjekt planlegger vi 20 slike gen forandringer og søker derfor om tillatelse 8000 fisk til pit-tagging og finne klipp i Atlantisk laks.
5. Hvordan etterleve 3R
For å redusere bruk av forsøksfisk, vil vi pit-tagge og finne klippe all redigert fisk så tidlig som mulig i livsfasen, med mål om å bare bruke den fisken med den ønskede genetiske forendringen.