Predicting effects of climate change on Svalbard reindeer population
Det søkes her om videreføring av feltforsøk (tidligere FOTS ID 6084, 14980, 19061) som omfatter fangst og merking av svalbardrein i Ny-Ålesundområdet. Feltforsøket inngår som en del av langtidsovervåkingen av svalbardrein som NP foretar årlig og er et sentralt ledd i COAT (Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra; www.coat.no), som studerer klimaresponser hos sentrale tundralevende arter på Svalbard. Det er samarbeid med tilsvarende feltforsøk på Nordenskiöld Land (FOTS ID 14054/4121/6047/22455) gjennom COAT slik at vi dekker overvåkede bestander som lever under ulike økologiske forhold og som har kontraster i sine responser til klima (Hansen et al. 2019).
Hensikten med prosjektet er å bedre forståelsen av hvordan endringer i klima påvirker bestandsdynamikken til svalbardreinen, og hvilke konsekvenser dette kan ha for artens overlevelse og habitatbruk under nåværende og fremtidige klimascenarioer. Klima og værforhold representere de viktigste driverne av demografi, livshistorie og bestandsdynamikk hos svalbardreinen. En økning i sommertemperatur bidrar til økt plantebiomasse og sammen med en utvidelse av beitesesongen påvirker dette reinen positivt. På den andre siden kan mildere vintre føre til hyppigere islag på bakken noe som kan øke dødeligheten og redusere reproduksjonen (Stien et al. 2012, Hansen et al. 2013, Albon et al. 2017). I dette prosjektet vil vi ved å fange og merke dyr måle vekt, reproduksjon og overlevelse hos individuelt merkede svalbardrein (fangst-gjenfangst data), samt sammenstille disse dataene med målinger av viktige drivere (f.eks. årlig variasjon i plantevekst og grad av isdekte beiter). Vi bruker også GPS-merking for å undersøke om reinen er stand til å endre bruken av sine habitater som følge av miljøendringer (f.eks. endringer i snø, bakkeis og vegetasjon). Bruk av GPS sendere på simler gjør det mulig å studere atferdsmessige strategier som utvandring, beiting i strandsonen og i høyden og hvordan denne atferden modifiseres av redusert sjøis. Prosjektet i Ny Ålesund vil gi unike data fra en bestand som har vært i nedgang de siste 20 år og som kan sammenlignes med tilsvarende data fra andre bestander som har vært i vekst på Nordenskiöld Land (Hansen et al. 2019).
Kunnskapen som genereres i prosjektet er avhengig av kjennskap til dyrenes livshistorie. For ville dyr er innfanging svært stressende, men vår erfaring med fangstmetoden har ført til at stress for dyret i stor grad blir minimert ved at man ikke igangsetter fangstprosessen når forholdene der dyret oppdages gir grunnlag for å tro at fangsten kan bli vanskelig. Det søkes om tillatelse til å merke svalbardrein med følgende utvalgsstørrelse per år (2020 og 2021): Gjenfangst av 100 voksne simler (hvorav opptil 30 med GPS-sender) og fangst av inntil 60 kalver (20 individ fordelt over tre lokaliteter [Brøggerhalvøya, Sarsøyra, Kaffiøyra på Svalbard]; totalt 60 kalv per år) per år. Samlet over disse to årene søkes det om fangst av 200 voksne simler og 120 kalver dvs. totalt inntil 320 dyr. Det forventes ingen skade på dyrene da feltforsøket har kort varighet og utføres uten medikamenter. Metodikken er velutprøvd (se Ormsjø et al. 2009) og kvalitetssikret gjennom mange års feltforsøk (her siden 2014) på Nordenskiöld Land (1994-).
Hensikten med prosjektet er å bedre forståelsen av hvordan endringer i klima påvirker bestandsdynamikken til svalbardreinen, og hvilke konsekvenser dette kan ha for artens overlevelse og habitatbruk under nåværende og fremtidige klimascenarioer. Klima og værforhold representere de viktigste driverne av demografi, livshistorie og bestandsdynamikk hos svalbardreinen. En økning i sommertemperatur bidrar til økt plantebiomasse og sammen med en utvidelse av beitesesongen påvirker dette reinen positivt. På den andre siden kan mildere vintre føre til hyppigere islag på bakken noe som kan øke dødeligheten og redusere reproduksjonen (Stien et al. 2012, Hansen et al. 2013, Albon et al. 2017). I dette prosjektet vil vi ved å fange og merke dyr måle vekt, reproduksjon og overlevelse hos individuelt merkede svalbardrein (fangst-gjenfangst data), samt sammenstille disse dataene med målinger av viktige drivere (f.eks. årlig variasjon i plantevekst og grad av isdekte beiter). Vi bruker også GPS-merking for å undersøke om reinen er stand til å endre bruken av sine habitater som følge av miljøendringer (f.eks. endringer i snø, bakkeis og vegetasjon). Bruk av GPS sendere på simler gjør det mulig å studere atferdsmessige strategier som utvandring, beiting i strandsonen og i høyden og hvordan denne atferden modifiseres av redusert sjøis. Prosjektet i Ny Ålesund vil gi unike data fra en bestand som har vært i nedgang de siste 20 år og som kan sammenlignes med tilsvarende data fra andre bestander som har vært i vekst på Nordenskiöld Land (Hansen et al. 2019).
Kunnskapen som genereres i prosjektet er avhengig av kjennskap til dyrenes livshistorie. For ville dyr er innfanging svært stressende, men vår erfaring med fangstmetoden har ført til at stress for dyret i stor grad blir minimert ved at man ikke igangsetter fangstprosessen når forholdene der dyret oppdages gir grunnlag for å tro at fangsten kan bli vanskelig. Det søkes om tillatelse til å merke svalbardrein med følgende utvalgsstørrelse per år (2020 og 2021): Gjenfangst av 100 voksne simler (hvorav opptil 30 med GPS-sender) og fangst av inntil 60 kalver (20 individ fordelt over tre lokaliteter [Brøggerhalvøya, Sarsøyra, Kaffiøyra på Svalbard]; totalt 60 kalv per år) per år. Samlet over disse to årene søkes det om fangst av 200 voksne simler og 120 kalver dvs. totalt inntil 320 dyr. Det forventes ingen skade på dyrene da feltforsøket har kort varighet og utføres uten medikamenter. Metodikken er velutprøvd (se Ormsjø et al. 2009) og kvalitetssikret gjennom mange års feltforsøk (her siden 2014) på Nordenskiöld Land (1994-).