Langtidsserie: bestandsvariasjon hos laks
1 Formål
Formålet er å gi bakgrunnsdata for vurdering av fangst og overlevelse av norsk laks i havet til norsk lakseforvaltning. Det forventes at merkingen vil ha liten til moderat skadevirkning for fisken. Nytteverdien er for samfunnet er stor idet dataene som skaffes brukes når regler for fiske fastsettes. Det forventes ingen dødelighet ved merkingen. Men for sikkerhets skyld holdes fiskene i 2 uker til observasjon i kar slik at eventuelt skadede individer kan bli fjernet før utsetting. Totalt utsettes 13000 laksesmolt over to år, 6000 Imsalaks som er den stedegne stammen, 4000 av en smålaksstamme med høy overlevelse i havet og 3000 Håelvalaks som er en lokal smålaksstamme med stor genetisk verdi for videre utsettinger. På bakgrunn av gjenfangstene beregnes fiskenes vekst og overlevelse hvert år. All fisk merkes med PIT-merker i bukhulen, med unntak av 3000 Imsalaks som merkes med Carlin-merker for å gi overlapp i tidsseriene med ulike merkemetoder.
2. Skadevirkninger
Fiskemerkingen er lite belastende. Det kan vi se når fisken går til observasjon etter merkingen. Atferden er normal. Fisken fraktes til merkebordet i transportkar før bedøvelse. Fisken behandles så snart den har sovnet inn av bedøvelsen. Ved PIT-merking settes merket inn i bukhulen ved hjelp av en kanyle. Ved Carlin-merking festes et lite merke til fiskens rygg, foran ryggfinnen. Denne plasseringen er minst belastende for fisken. De merkede individene sluses i vannrør tilbake til oppholdskar etter merkingen. Eventuelle fisk som skulle være skadet eller viser avvikende atferd avlives.
3 Forventet nytteverdi
Merkingen er bestilt og betales av lakseforvaltningen ved Miljødirektoratet, og er en forpliktelse Norge har overfor det internasjonale havforskningsrådet, ICES, og den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO. Vi undersøker overlevelse og vekst hos laks i havet som en del av Norges lakseovervåkning. Utsetting av merkede laksunger (smolt) er nødvendig for å kunne overvåke laksens overlevelse og vekst i havet.
4 Antall dyr og art
I 2020 merkes 3000 laksesmolt av Imsa- og 2000 smolt av Loneelvstammen. I 2021 merkes 2000 laksesmolt av Håelvastammen i tillegg til 3000 Imsasmolt og 2000 Lonesmolt.
5 Hvordan etterleve 3R
Det er ingen gode alternativer til fiskemerking. Laks kan ikke forvaltes med opplysninger om andre arter, kjemiske eller fysiske forhold. Skal vi vite noe om laksens overlevelse og fangst i havet må vi overvåke fangsten. Det var derfor Stortinget i 1973 vedtok å ekspropriere elva, bygge fella og stasjonen og drive en virksomhet slik at dette er mulig.
Formålet er å gi bakgrunnsdata for vurdering av fangst og overlevelse av norsk laks i havet til norsk lakseforvaltning. Det forventes at merkingen vil ha liten til moderat skadevirkning for fisken. Nytteverdien er for samfunnet er stor idet dataene som skaffes brukes når regler for fiske fastsettes. Det forventes ingen dødelighet ved merkingen. Men for sikkerhets skyld holdes fiskene i 2 uker til observasjon i kar slik at eventuelt skadede individer kan bli fjernet før utsetting. Totalt utsettes 13000 laksesmolt over to år, 6000 Imsalaks som er den stedegne stammen, 4000 av en smålaksstamme med høy overlevelse i havet og 3000 Håelvalaks som er en lokal smålaksstamme med stor genetisk verdi for videre utsettinger. På bakgrunn av gjenfangstene beregnes fiskenes vekst og overlevelse hvert år. All fisk merkes med PIT-merker i bukhulen, med unntak av 3000 Imsalaks som merkes med Carlin-merker for å gi overlapp i tidsseriene med ulike merkemetoder.
2. Skadevirkninger
Fiskemerkingen er lite belastende. Det kan vi se når fisken går til observasjon etter merkingen. Atferden er normal. Fisken fraktes til merkebordet i transportkar før bedøvelse. Fisken behandles så snart den har sovnet inn av bedøvelsen. Ved PIT-merking settes merket inn i bukhulen ved hjelp av en kanyle. Ved Carlin-merking festes et lite merke til fiskens rygg, foran ryggfinnen. Denne plasseringen er minst belastende for fisken. De merkede individene sluses i vannrør tilbake til oppholdskar etter merkingen. Eventuelle fisk som skulle være skadet eller viser avvikende atferd avlives.
3 Forventet nytteverdi
Merkingen er bestilt og betales av lakseforvaltningen ved Miljødirektoratet, og er en forpliktelse Norge har overfor det internasjonale havforskningsrådet, ICES, og den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO. Vi undersøker overlevelse og vekst hos laks i havet som en del av Norges lakseovervåkning. Utsetting av merkede laksunger (smolt) er nødvendig for å kunne overvåke laksens overlevelse og vekst i havet.
4 Antall dyr og art
I 2020 merkes 3000 laksesmolt av Imsa- og 2000 smolt av Loneelvstammen. I 2021 merkes 2000 laksesmolt av Håelvastammen i tillegg til 3000 Imsasmolt og 2000 Lonesmolt.
5 Hvordan etterleve 3R
Det er ingen gode alternativer til fiskemerking. Laks kan ikke forvaltes med opplysninger om andre arter, kjemiske eller fysiske forhold. Skal vi vite noe om laksens overlevelse og fangst i havet må vi overvåke fangsten. Det var derfor Stortinget i 1973 vedtok å ekspropriere elva, bygge fella og stasjonen og drive en virksomhet slik at dette er mulig.