Langtidsserie: Bestandsvariasjoner hos laks og ørret i Imsa
1 Formål
Siden 2. mai 1975 har villfiskbestandene i Imsa (Sandnes kommune) vært overvåket ved daglig kontroll i fiskefeller nær elvas utløp. Målet med undersøkelsene er å gi bakgrunnsdata til norsk lakseforvaltning og er en forpliktelse Norge har overfor det internasjonale havforskningsrådet, ICES, og den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO. Planen er å videreføre serien uten endelig bestemt avslutningsdato. Alle nedvandrende individer av laks og ørret blir veid og lengdemålt. Laks og ørret lengre enn eller lik 8,5 cm blir individuelt merket med PIT-merker i bukhulen. Merket på fisk som returnerer fra havet til elva blir kontrollert og fisken veid og målt og kjønnsbestemt på ytre kjennetegn.
2 Skadevirkninger
Fisken bedøves ved behandlingen og slippes ut så snart synlig virkning av bedøvelsen er borte. Det er lite skade av merkingen og tidligere undersøkelser viser at merket fisk gir gode bestandsdata.
3 Forventet nytteverdi
Merkingen gir mulighet til å bedømme overlevelse og vekst hos hver årsklasse i forhold til klimatiske forhold og annet som kan påvirke fisken. Imsa er norsk referanseelv for Nord-Atlanteren, resultatene meldes til nasjonale myndigheter og Det internasjonale havforskningsråd (ICES) og brukes ved forvaltningen av atlanterhavslaks nasjonalt og internasjonalt gjennom Den Nord-Atlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO), der Norge er medlem. Planen er å videreføre serien inntil videre, og er uten endelig avslutningsdato. Vi søker om tillatelse til videreføring av arbeidet i 2020 og 2021.
Nytteverdien for samfunnet er stor i det dataene som skaffes brukes når regler for fiske fastsettes. Det forventes ingen eller svært liten dødelighet ved merkingen.
4 Antall dyr og art
All ungfisk av laks og ørret som vandrer ned blir merket fordi bestandene er små og overlevelsen tilbake til fella bare 2-3 % i gjennomsnitt. Presisjonen i estimert sjøoverlevelse for hvert enkeltår vil være avhengig både av antall individer som vandrer ned (smoltproduksjonen) og sjøoverlevelsen, noe som vil varierer mellom år og i forkant er ukjent. I overvåkingsseriene vil imidlertid data for alle år være verdifulle, selv om estimatet for enkelte år kan bli usikre.
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket kan ikke erstattes med alternative metoder. For å kunne overvåke og registrere ville fiskebestander må man ha individuelle merkinger av fisk for å kunne overvåke sjøoverlevelsen. Dataene gir oss en oversikt over effekten av det marine miljøet (og ferskvannsmiljøet) på lokale fiskebestander.
Ved å gå over til merking med PIT-merker i bukhulen (f.o.m. 2020) er det valgt en antatt mer skånsom merkemetode for smolten.
I endringssøknaden inkluderer vi gjenutsetting og merking av voksen vill aure og laks som mangler merke når de fanges i fella. Dette er en "refinement" av forsøket da vi unngår unødvendig avliving av vill og vital sjøaure, oppnår redusert behandlingstid/stress pga. rask identifisering ved senere gjenfangst, og i tillegg styrker bestandene ved å motvirke genetisk innavl. En kan også se på endringen som en "reduction", da vi får fullstendige og/eller nye data fra individer som allerede er utsatt for stress ved håndtering og bedøvelse i forbindelse med overvåkingen.
Siden 2. mai 1975 har villfiskbestandene i Imsa (Sandnes kommune) vært overvåket ved daglig kontroll i fiskefeller nær elvas utløp. Målet med undersøkelsene er å gi bakgrunnsdata til norsk lakseforvaltning og er en forpliktelse Norge har overfor det internasjonale havforskningsrådet, ICES, og den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO. Planen er å videreføre serien uten endelig bestemt avslutningsdato. Alle nedvandrende individer av laks og ørret blir veid og lengdemålt. Laks og ørret lengre enn eller lik 8,5 cm blir individuelt merket med PIT-merker i bukhulen. Merket på fisk som returnerer fra havet til elva blir kontrollert og fisken veid og målt og kjønnsbestemt på ytre kjennetegn.
2 Skadevirkninger
Fisken bedøves ved behandlingen og slippes ut så snart synlig virkning av bedøvelsen er borte. Det er lite skade av merkingen og tidligere undersøkelser viser at merket fisk gir gode bestandsdata.
3 Forventet nytteverdi
Merkingen gir mulighet til å bedømme overlevelse og vekst hos hver årsklasse i forhold til klimatiske forhold og annet som kan påvirke fisken. Imsa er norsk referanseelv for Nord-Atlanteren, resultatene meldes til nasjonale myndigheter og Det internasjonale havforskningsråd (ICES) og brukes ved forvaltningen av atlanterhavslaks nasjonalt og internasjonalt gjennom Den Nord-Atlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO), der Norge er medlem. Planen er å videreføre serien inntil videre, og er uten endelig avslutningsdato. Vi søker om tillatelse til videreføring av arbeidet i 2020 og 2021.
Nytteverdien for samfunnet er stor i det dataene som skaffes brukes når regler for fiske fastsettes. Det forventes ingen eller svært liten dødelighet ved merkingen.
4 Antall dyr og art
All ungfisk av laks og ørret som vandrer ned blir merket fordi bestandene er små og overlevelsen tilbake til fella bare 2-3 % i gjennomsnitt. Presisjonen i estimert sjøoverlevelse for hvert enkeltår vil være avhengig både av antall individer som vandrer ned (smoltproduksjonen) og sjøoverlevelsen, noe som vil varierer mellom år og i forkant er ukjent. I overvåkingsseriene vil imidlertid data for alle år være verdifulle, selv om estimatet for enkelte år kan bli usikre.
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket kan ikke erstattes med alternative metoder. For å kunne overvåke og registrere ville fiskebestander må man ha individuelle merkinger av fisk for å kunne overvåke sjøoverlevelsen. Dataene gir oss en oversikt over effekten av det marine miljøet (og ferskvannsmiljøet) på lokale fiskebestander.
Ved å gå over til merking med PIT-merker i bukhulen (f.o.m. 2020) er det valgt en antatt mer skånsom merkemetode for smolten.
I endringssøknaden inkluderer vi gjenutsetting og merking av voksen vill aure og laks som mangler merke når de fanges i fella. Dette er en "refinement" av forsøket da vi unngår unødvendig avliving av vill og vital sjøaure, oppnår redusert behandlingstid/stress pga. rask identifisering ved senere gjenfangst, og i tillegg styrker bestandene ved å motvirke genetisk innavl. En kan også se på endringen som en "reduction", da vi får fullstendige og/eller nye data fra individer som allerede er utsatt for stress ved håndtering og bedøvelse i forbindelse med overvåkingen.