Scavenger endotelcellenes rolle i eliminering av virus fra blodbanen
Leverens sinusoidale endotelceller (LSEC) er viktige renovasjons- og forsvarsceller som fjerner avfallsmolekyler og nanopartikler fra blodbanene. LSEC utgjør kroppens hovedpopulasjon av scavenger endotelceller, som er en spesiell type endotelceller med stor endocytoseaktivitet. Pilotforsøk med tomme polyomavirus-partikler har vist at disse i stor grad fjernes fra sirkulasjonen via LSEC. Tilsvarende mekanisme er vist for adenovirus, men det er fremdeles ikke kjent om disse funnene representerer en generell fysiologisk mekanisme som gjelder for alle typer virus. Hovedmål for dette NFR-finansierte prosjektet er å øke forståelsen av hvilken rolle LSEC har i kroppens generelle forsvar mot virusinfeksjoner. I tillegg til tidligere undersøkelse av noen få sykdomsfremkallende nakne virus, ønsker vi å inkludere kappekledte virus, samt virus pattedyr er bærere av i tarmen, men som er viktig å fjerne fra sirkulasjonen ved lekkasje fra tarm til blod (bakteriofager). Økt kunnskap om farmakokinetikk av bakteriofager i patterdyr er også et viktig aspekt å belyse da fagterapi er et mulig alternativ ved infeksjon med multiresistente bakterier.
Gjennom å sammenligne opptak og eliminasjon av et virus hvor mus er naturlig vert (mouse cytomegalovirus, mCMV) med tilsvarende for et virus som ikke er infeksiøst for mus (humant cytomegalovirus, hCMV) vil vi kunne se om patogene virus fjernes fra sirkulasjonen på samme måte som nøytrale viruspartikler. Ved å benytte to ulike musemodeller hvorav en er mottakelig for mCMV, mens den andre er resistent, vil vi oppnå en bredere forståelse av hvordan virus elimineres og om dette representerer en generell mekanisme som er konservert på tross av forskjeller i immunstatus.
Studien består av akutte, terminale forsøk hvor hele forsøket utføres under anestesi. Her måles halveringstid av virus i blod, samt organ- og celledistribusjon ved viremi. Totalt vil vi benytte 182 C57Bl/6 og 52 BALB/c.
Det er tidligere vist at in vitro forsøk gir redusert opptak av virus i LSEC, trolig fordi cellene raskt endres i kultur og mister viktige in vivo egenskaper. Det finnes per i dag ingen LSEC cellelinjer der in vivo funksjonene er bevart. Undersøkelsene i dette studiet vil kompletteres med in vitro studier i ferskt isolerte primærceller, men kan ikke erstattes. Det finnes heller ingen in silico modell for halveringstidsstudier og erstatning er derfor ikke mulig på dette tidspunkt. Det er i forsøksoppsettet lagt opp til bruk av både hunner og hanner fordi immunfuksjoner kan variere mellom kjønn. Dersom resultatene av de innledende opptak- og distribusjonsstudiene viser liten forskjell mellom kjønn vil vi redusere antall mus ved å utføre resterende forsøk i et kjønn.
Gjennom å sammenligne opptak og eliminasjon av et virus hvor mus er naturlig vert (mouse cytomegalovirus, mCMV) med tilsvarende for et virus som ikke er infeksiøst for mus (humant cytomegalovirus, hCMV) vil vi kunne se om patogene virus fjernes fra sirkulasjonen på samme måte som nøytrale viruspartikler. Ved å benytte to ulike musemodeller hvorav en er mottakelig for mCMV, mens den andre er resistent, vil vi oppnå en bredere forståelse av hvordan virus elimineres og om dette representerer en generell mekanisme som er konservert på tross av forskjeller i immunstatus.
Studien består av akutte, terminale forsøk hvor hele forsøket utføres under anestesi. Her måles halveringstid av virus i blod, samt organ- og celledistribusjon ved viremi. Totalt vil vi benytte 182 C57Bl/6 og 52 BALB/c.
Det er tidligere vist at in vitro forsøk gir redusert opptak av virus i LSEC, trolig fordi cellene raskt endres i kultur og mister viktige in vivo egenskaper. Det finnes per i dag ingen LSEC cellelinjer der in vivo funksjonene er bevart. Undersøkelsene i dette studiet vil kompletteres med in vitro studier i ferskt isolerte primærceller, men kan ikke erstattes. Det finnes heller ingen in silico modell for halveringstidsstudier og erstatning er derfor ikke mulig på dette tidspunkt. Det er i forsøksoppsettet lagt opp til bruk av både hunner og hanner fordi immunfuksjoner kan variere mellom kjønn. Dersom resultatene av de innledende opptak- og distribusjonsstudiene viser liten forskjell mellom kjønn vil vi redusere antall mus ved å utføre resterende forsøk i et kjønn.