Fjorvandring hos postsmolt laks i Norske fjordsystemer
Formålet med forsøket er å studere vandringsadferd hos postsmolt laks fra 2 eller flere elvesystemer i relasjon til hydrografiske faktorer i fjordsystemet som strømretning, strømstyrke, temperatur og saltholdighet. Dette vil gi viktig informasjon om i hvor stor grad smolten fra vassdragene påvirkes av lakselus under utvandring, og vil derfor styrke kunnskapsgrunnlaget til vurderingen av produksjonsområdene i trafikklyssystemet.
Det vil bli fanget og merket inntil 200 laksesmoltt hvert år fra maksimalt 3 vassdrag, totalt inntil1200 smolt i løpet av 2020 og 2021. Til merking vil det bli benyttet akustiske sendere som legges i fiskens bukhule ved hjelp av enkel kirurgi. Erfaring fra tilsvarende studier på smolt og annen fisk viser generelt lav påvirkningsgrad hos fisken, men det kan oppstå komplikasjoner under fangst og håndtering som gjør at enkelte fisk må avlives.
Det finnes ingen erstatningsmetoder som resulterer i det detaljnivået som etterspørres i dette studiet. Vi benytter optimaliserte merkeprotokoller, så små merker som mulig og personell med stor erfaring for å optimalisere merkeprosessen. Fiskene blir holdt så kort tid som mulig i fangenskap for å redusere stress, hvilket kan påvirke naturlig atferd negativt.
I endringen for 2021 ønsker vi å bruke en mindre merketype som tillater redusert minstemål på fisken. Dette vil gi en mer representativ studie av bestander, spesielt i Sør-Norge. I tillegg ønsker vi å erstatte inntil 100 laks med sjøørret for å styrke kunnskapen om eventuelt lengre vandringer hos postsmolt av denne arten i et fjordsystem.
Det vil bli fanget og merket inntil 200 laksesmoltt hvert år fra maksimalt 3 vassdrag, totalt inntil1200 smolt i løpet av 2020 og 2021. Til merking vil det bli benyttet akustiske sendere som legges i fiskens bukhule ved hjelp av enkel kirurgi. Erfaring fra tilsvarende studier på smolt og annen fisk viser generelt lav påvirkningsgrad hos fisken, men det kan oppstå komplikasjoner under fangst og håndtering som gjør at enkelte fisk må avlives.
Det finnes ingen erstatningsmetoder som resulterer i det detaljnivået som etterspørres i dette studiet. Vi benytter optimaliserte merkeprotokoller, så små merker som mulig og personell med stor erfaring for å optimalisere merkeprosessen. Fiskene blir holdt så kort tid som mulig i fangenskap for å redusere stress, hvilket kan påvirke naturlig atferd negativt.
I endringen for 2021 ønsker vi å bruke en mindre merketype som tillater redusert minstemål på fisken. Dette vil gi en mer representativ studie av bestander, spesielt i Sør-Norge. I tillegg ønsker vi å erstatte inntil 100 laks med sjøørret for å styrke kunnskapen om eventuelt lengre vandringer hos postsmolt av denne arten i et fjordsystem.