Kunnskapsløft for sjøaure og laks i Strynsvassdraget og Eidselvvassdraget-kunnskapsbasert lokal forvaltning 2017-2021 (videreføring)
Prosjektet har som hovedformål å framskaffe data om både utvandringstidspunkt og vandringsmønster hos både laks og sjøaure smolt i Nordfjordvassdragene Eidselva og Stryneelva. Fra og med 2022 vil også laksesmolt fra Hjalma inngå i studien for å få med et system som ikke har innsjøer eller sakteflytende strekninger i den anadrome delen av vassdraget. Kunnskapen vil brukes til å vurdere risiko for negative effekter av lakselus og andre dødelighetsfaktorer for både sjøaure og laks fra Nordfjordvassdragene. Vi skal kartlegge vandringsmønsteret til smolt og blenkjer av sjøaure i elv, innsjø og marint miljø, samt estimere sjøoverlevelse. Dette for å sikre større presisjon med overvåking og at de tiltak oppdrettsnæringen i Nordfjord gjennomfører for å redusere negativ påvirkning på vill laksefisk er faktabasert. Vi har gjennom prosjektets førte tre år skaffet utvandringsdata hos smolt fra de to vassdragene. Undersøkelsene har gitt ny kunnskap om utvandringstidspunkt for smolten og hva slags miljøfaktorer som er bestemmende for dette. Kunnskapen har gitt forbedret presisjon for arbeidet med trafikklyssystemet, men resultatene viser også at det er stor år-til-år-variasjon i både dødelighet og hvor dødeligheten er størst.
Prosjektet bruker akustisk telemetri (AT) som metode. Dette er en godt etablert metode for slike vandringsstudier som har moderat belastning på smolt (pga relativt stort merke) og liten belastning på større individer. Fra og med 2020 vil nyutviklede smoltmerker (ID og dybdemerker), som har 32 % og 35 % lavere vekt (1.9->1.19 g og 2.10->1.38 g) enn tidligere merker, brukes for å redusere eventuell merkebelastning for disse individene. Fordelen med AT-metoden er stor datafangst per individ, og reduserer behov for merking av store antall individer, samt at metoden lar seg bruke i både ferskvann og saltvann. Alle blenkjemerker (9x27mm, 4.3 g) og halvparten av smoltmerkene vil ha dybdesensor slik at prosjektet vil kunne koble fiskens vandringer mot dybdeprofiler av både salinitetes- og temperaturdata-viktige miljøvariabler som påvirker blant annet sannsynlighet for lusepåslag. En analyse av de siste års AT-prosjekter fra fire fjordsystemer i Norge (med samme merketeam) viser at overlevelsen i elvefasen er litt lavere hos smoltindivider med de gamle dybdesensormerkene enn for individer med samme størrelse som har de mindre id-merkene. For å avbøte denne effekten brukes derfor fra 2020 de nyutviklede 6,3 mm merkene.
Det tas sikte på å merke 80 laksesmolt (40 med ID-merker og 40 med 6,3 mm dybdemerke) fra hvert av vassdragene samt 50 sjøauresmolt begge år - dvs totalt 420 individer. I Hjalma merkes 70 individer med de samme merkene (35 av hver merketype). Basert på tidligere erfaringer vil det innkomme enorme mengder data fra disse 490 individene. Etter erfaring fra 2017 og 2018, der overlevelsen hos den merka smolten var høy, vurderte vi å redusere merkeantallet i 2019. Vi gjorde ikke dette og det viste seg en heldig avgjørelse fordi dødeligheten i 2019 var betydelig høyere i nedre deler av elv og i utos. Vi vil derfor holde merketallet likt som tidligere år for å ha godt sammeligningsgrunnlag. Fordelen med bruk av akustisk telemetri er at en får inn enorme mengder data pr individ i en økologisk relevant setting. Alternative metoder finnes ikke for framskaffelse av tilsvarende data. Vi tar i 2020 i bruk den nyeste og mest minimaliserte merketeknologien for å ta nye steg i å redusere belastningen som merkene påfører de minste individene som merkes (laksesmolten).
Prosjektet bruker akustisk telemetri (AT) som metode. Dette er en godt etablert metode for slike vandringsstudier som har moderat belastning på smolt (pga relativt stort merke) og liten belastning på større individer. Fra og med 2020 vil nyutviklede smoltmerker (ID og dybdemerker), som har 32 % og 35 % lavere vekt (1.9->1.19 g og 2.10->1.38 g) enn tidligere merker, brukes for å redusere eventuell merkebelastning for disse individene. Fordelen med AT-metoden er stor datafangst per individ, og reduserer behov for merking av store antall individer, samt at metoden lar seg bruke i både ferskvann og saltvann. Alle blenkjemerker (9x27mm, 4.3 g) og halvparten av smoltmerkene vil ha dybdesensor slik at prosjektet vil kunne koble fiskens vandringer mot dybdeprofiler av både salinitetes- og temperaturdata-viktige miljøvariabler som påvirker blant annet sannsynlighet for lusepåslag. En analyse av de siste års AT-prosjekter fra fire fjordsystemer i Norge (med samme merketeam) viser at overlevelsen i elvefasen er litt lavere hos smoltindivider med de gamle dybdesensormerkene enn for individer med samme størrelse som har de mindre id-merkene. For å avbøte denne effekten brukes derfor fra 2020 de nyutviklede 6,3 mm merkene.
Det tas sikte på å merke 80 laksesmolt (40 med ID-merker og 40 med 6,3 mm dybdemerke) fra hvert av vassdragene samt 50 sjøauresmolt begge år - dvs totalt 420 individer. I Hjalma merkes 70 individer med de samme merkene (35 av hver merketype). Basert på tidligere erfaringer vil det innkomme enorme mengder data fra disse 490 individene. Etter erfaring fra 2017 og 2018, der overlevelsen hos den merka smolten var høy, vurderte vi å redusere merkeantallet i 2019. Vi gjorde ikke dette og det viste seg en heldig avgjørelse fordi dødeligheten i 2019 var betydelig høyere i nedre deler av elv og i utos. Vi vil derfor holde merketallet likt som tidligere år for å ha godt sammeligningsgrunnlag. Fordelen med bruk av akustisk telemetri er at en får inn enorme mengder data pr individ i en økologisk relevant setting. Alternative metoder finnes ikke for framskaffelse av tilsvarende data. Vi tar i 2020 i bruk den nyeste og mest minimaliserte merketeknologien for å ta nye steg i å redusere belastningen som merkene påfører de minste individene som merkes (laksesmolten).