Immunresponser indusert av kandidatvaksiner mot tuberkulose
1 Formål
Det finnes i dag kun én vaksine mot tuberkulose, BCG. Vaksinen virker ikke på voksne og har varierende effekt på barn (opptil 80% effektiv). Dessuten kan den være farlig å gi til HIV-infiserte mennesker. Det er derfor høyst nødvendig å utvikle en ny vaksine mot tuberkulose, som er langtidsmålet til dette prosjektet.
Prosjektet utforsker muligheten for å benytte melkesyrebakterien Lactobacillus plantarum som produsent og leveringsorganisme for vaksiner. Dette gjøres ved at antigener fra Mycobacterium tuberculosis festes til overflaten på melkesyrebakteriene som da lett kan bli oppdaget av immunforsvaret.
L. plantarum er en probiotisk bakterie med såkalt GRAS-status (Generally Regarded As Safe), og kan i seg selv være gunstig for immunforsvaret. Antigenene som benyttes, Ag85B og ESAT6 (videre kalt AgE6), er hentet fra M. tuberculosis og er mye brukt i forsøk på å utvikle nye vaksiner mot tuberkulose, uten at man hittil har fått ett gjennombrudd. L. plantarum UV-inaktiveres før den gis til mus.
Vi har i våre tidligere forsøk vist at genmodifisert L. plantarum kan produsere og feste AgE6 til overflaten av bakterien. Vi har også vist at når disse genmodifiserte bakteriene gis til mus fører det til en spesifikk immunrespons. For å få en best mulig vaksine er det viktig å optimalisere systemet, og vi ønsker derfor å utforske forskjellige strategier som kan benyttes av bakterien for å produsere og feste antigener. Det er essensielt å teste immunresponsen fra de ulike strategiene når de administreres til mus. Ved å kartlegge responsen, vil det gi oss en pekepinn på om L. plantarum som leveringsvektor av tuberkulose-antigen kan fungere som en vaksine mot tuberkulose.
2 Skadevirkninger
Bakteriene som skal fungere som leveringsvektorer er UV-inaktiverte (døde). Vi ser det derfor som lite sannsynlig at forsøket vil påføre musene skadevirkninger. Immuniseringen med musene vil kun være lett belastende.
3 Forventet nytteverdi
Forsøket kan forhåpentligvis bringe oss nærmere en ny vaksine mot tuberkulose, en sykdom verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at tok livet av 1,4 millioner mennesker i 2019.
4 Antall dyr og art
50 mus (Mus musculus) av stammen C57BL/6 vil benyttes i forsøket.
5 Hvordan etterleve 3R
Ettersom en immunrespons er en utrolig kompleks respons, kan ikke dyreforsøk erstattes med in vitro metoder. For å sikre at forsøket kan gi verdifulle data med færrest mulig dyr er det utført en statistisk analyse (power-analyse). Mus er sosiale dyr, og vil plasseres fem og fem sammen i hvert bur. Alle burene er utstyrt med løpehjul og øvrig miljøberikelse som musene kan lage rede av. For å hindre stress og ubehag hos musene, vil de være anestesert ved immuniseringen.
Det finnes i dag kun én vaksine mot tuberkulose, BCG. Vaksinen virker ikke på voksne og har varierende effekt på barn (opptil 80% effektiv). Dessuten kan den være farlig å gi til HIV-infiserte mennesker. Det er derfor høyst nødvendig å utvikle en ny vaksine mot tuberkulose, som er langtidsmålet til dette prosjektet.
Prosjektet utforsker muligheten for å benytte melkesyrebakterien Lactobacillus plantarum som produsent og leveringsorganisme for vaksiner. Dette gjøres ved at antigener fra Mycobacterium tuberculosis festes til overflaten på melkesyrebakteriene som da lett kan bli oppdaget av immunforsvaret.
L. plantarum er en probiotisk bakterie med såkalt GRAS-status (Generally Regarded As Safe), og kan i seg selv være gunstig for immunforsvaret. Antigenene som benyttes, Ag85B og ESAT6 (videre kalt AgE6), er hentet fra M. tuberculosis og er mye brukt i forsøk på å utvikle nye vaksiner mot tuberkulose, uten at man hittil har fått ett gjennombrudd. L. plantarum UV-inaktiveres før den gis til mus.
Vi har i våre tidligere forsøk vist at genmodifisert L. plantarum kan produsere og feste AgE6 til overflaten av bakterien. Vi har også vist at når disse genmodifiserte bakteriene gis til mus fører det til en spesifikk immunrespons. For å få en best mulig vaksine er det viktig å optimalisere systemet, og vi ønsker derfor å utforske forskjellige strategier som kan benyttes av bakterien for å produsere og feste antigener. Det er essensielt å teste immunresponsen fra de ulike strategiene når de administreres til mus. Ved å kartlegge responsen, vil det gi oss en pekepinn på om L. plantarum som leveringsvektor av tuberkulose-antigen kan fungere som en vaksine mot tuberkulose.
2 Skadevirkninger
Bakteriene som skal fungere som leveringsvektorer er UV-inaktiverte (døde). Vi ser det derfor som lite sannsynlig at forsøket vil påføre musene skadevirkninger. Immuniseringen med musene vil kun være lett belastende.
3 Forventet nytteverdi
Forsøket kan forhåpentligvis bringe oss nærmere en ny vaksine mot tuberkulose, en sykdom verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at tok livet av 1,4 millioner mennesker i 2019.
4 Antall dyr og art
50 mus (Mus musculus) av stammen C57BL/6 vil benyttes i forsøket.
5 Hvordan etterleve 3R
Ettersom en immunrespons er en utrolig kompleks respons, kan ikke dyreforsøk erstattes med in vitro metoder. For å sikre at forsøket kan gi verdifulle data med færrest mulig dyr er det utført en statistisk analyse (power-analyse). Mus er sosiale dyr, og vil plasseres fem og fem sammen i hvert bur. Alle burene er utstyrt med løpehjul og øvrig miljøberikelse som musene kan lage rede av. For å hindre stress og ubehag hos musene, vil de være anestesert ved immuniseringen.