Videreføring av prosjektet hvordan kalkingskutt påvirker fiskebestandene på Romeriksåsen ID 6700 og 16671.
1 Formål
Dette prosjektet har til hensikt å se på livshistorieparametere hos ørret når forvaltningen kutter ut kalk som tiltak mot sur nedbør. Prosjektet har fire behandlingsregimer av kalk. I dette prosjektet overvåkes brunørret populasjoner og vannkjemi i fire bekker som drener inn i Råsjøen, Nannestad kommune, i Norge. De fire bekkene er under forskjellige kalkningsregimer, bekkene Elsjøbekken (A), Storrsjøbekken (B), Botnetjernsbekken (C) og Trasletjernsbekken (D). Bekk C og D har avsluttet kalking, bekk B er delvis kalket i nedbørsfeltet og bekk A er fullkalket i nedbørsfeltet. Brunørret blir fanget i bekkene ved hjelp av el-fiskeapparat og merket med PIT-tags. Det vil gi viktig kunnskap om ørretens livshistorieparametere. Stasjonære antenner er montert i innløpene til Råsjøen, en bærbar antenne ble benyttet i bekkene, samt at tidligere merket brunørret blir registrert ved gjenfangst.Prosjekt har pågått i fem år og foreløpige resultater er at en reduksjon av kalk i vannene gir negative effekter på ørret. Tallmaterialet som er innsamlet til nå er for lite til å kunne kjøre statiske analyser, og bør da videreføres med flere kohorter.
2 Skadevirkninger
Tidligere har en kun studert effekter i laboratorier og med stikkprøver i felt. Derfor er det hensiktsmessig å studere hele ørretens livsløp i felt. Ved å individmerke ytterligere 1500 ørret med PIT-tag kan vi følge vandringer og overlevelse, uten at ørreten blir påvirket av merkene. PIT-tag har liten innvirkning på ørret og selve inngrepet er veldig lite. PIT-tag merking av fisk er en velkjent og mye brukt metode.
3 Forventet nytteverdi
Resultatene fra dette prosjekt vil kunne gi en mer presis nedtrapping av kalkbruk og spare samfunnet for unødvendig bruk av tiltaksmidler. Vannforskriften setter krav til god økologisk tilstand hos fisk, derfor er det viktig å skaffe kunnskap om tiltak mot sur nedbør virker etter hensikten. Samtidig som overvåkingsdataene gir grunnlag for å oppfylle §10, a., b-3, d, og f. i Forskrift om bruk av dyr i forsøk. Det er produsert en mastergrad og en mastergrad begynner høsten 2020. Prosjektet er finansiert fra kalkingsmidler (post 16SE1CFA), tildelt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
4 Antall dyr og art
1500 ørret
5 Hvordan etterleve 3R
Pilotprosjektet har gitt informasjon som gjør at vi kan beregne mer presist antall forsøksdyr en trenger slik at man ikke bruker for mange forsøksdyr. Vi har i tillegg kjørt en power-analyse på eksisterende data, for å finne det optimale antallet.
Dette prosjektet har til hensikt å se på livshistorieparametere hos ørret når forvaltningen kutter ut kalk som tiltak mot sur nedbør. Prosjektet har fire behandlingsregimer av kalk. I dette prosjektet overvåkes brunørret populasjoner og vannkjemi i fire bekker som drener inn i Råsjøen, Nannestad kommune, i Norge. De fire bekkene er under forskjellige kalkningsregimer, bekkene Elsjøbekken (A), Storrsjøbekken (B), Botnetjernsbekken (C) og Trasletjernsbekken (D). Bekk C og D har avsluttet kalking, bekk B er delvis kalket i nedbørsfeltet og bekk A er fullkalket i nedbørsfeltet. Brunørret blir fanget i bekkene ved hjelp av el-fiskeapparat og merket med PIT-tags. Det vil gi viktig kunnskap om ørretens livshistorieparametere. Stasjonære antenner er montert i innløpene til Råsjøen, en bærbar antenne ble benyttet i bekkene, samt at tidligere merket brunørret blir registrert ved gjenfangst.Prosjekt har pågått i fem år og foreløpige resultater er at en reduksjon av kalk i vannene gir negative effekter på ørret. Tallmaterialet som er innsamlet til nå er for lite til å kunne kjøre statiske analyser, og bør da videreføres med flere kohorter.
2 Skadevirkninger
Tidligere har en kun studert effekter i laboratorier og med stikkprøver i felt. Derfor er det hensiktsmessig å studere hele ørretens livsløp i felt. Ved å individmerke ytterligere 1500 ørret med PIT-tag kan vi følge vandringer og overlevelse, uten at ørreten blir påvirket av merkene. PIT-tag har liten innvirkning på ørret og selve inngrepet er veldig lite. PIT-tag merking av fisk er en velkjent og mye brukt metode.
3 Forventet nytteverdi
Resultatene fra dette prosjekt vil kunne gi en mer presis nedtrapping av kalkbruk og spare samfunnet for unødvendig bruk av tiltaksmidler. Vannforskriften setter krav til god økologisk tilstand hos fisk, derfor er det viktig å skaffe kunnskap om tiltak mot sur nedbør virker etter hensikten. Samtidig som overvåkingsdataene gir grunnlag for å oppfylle §10, a., b-3, d, og f. i Forskrift om bruk av dyr i forsøk. Det er produsert en mastergrad og en mastergrad begynner høsten 2020. Prosjektet er finansiert fra kalkingsmidler (post 16SE1CFA), tildelt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
4 Antall dyr og art
1500 ørret
5 Hvordan etterleve 3R
Pilotprosjektet har gitt informasjon som gjør at vi kan beregne mer presist antall forsøksdyr en trenger slik at man ikke bruker for mange forsøksdyr. Vi har i tillegg kjørt en power-analyse på eksisterende data, for å finne det optimale antallet.