Whalefeast - merking av kysthval utenfor Nord-Norge (copy)

Prosjektet bygger videre på tidligere søknad (Whaletrack, FOTS ID 14135) og kan i så måte regnes som en delvis videreføring av dette. Formålet er å kartlegge fødeatferd og vandringsadferd til knølhval, spekkhuggere og spermhval, og i mindre utstrekning finnhval og grindhval i fjord- og kystområder langs norskekysten og tilhørende havområder. Vi ønsker å merke inntil 15 individer av spekkhuggere og/eller knølhval med satellittsendere og/eller dataloggere (sugekopper), samt ta inntil 35 biopsiprøver av ulike individer (inkl de merkede dyrene) per år. Merking/prøvetaking av finnhval og grindhval vil kun gjøres dersom vi får finansiering til dette, totalt inntil 10 individer inklusiv biopsiprøver av de samme individene. Merking av finnhval og grindhval vil være et forprosjekt for en eventuell utvidelse til et større prosjekt, og antall dyr vil være tilstrekkelig for å kunne besvare problemstillingene våre i forprosjektet. Det finnes svært lite informasjon om også disse artene i våre farvann, til tross for at de er tallrike og all ny informasjon vil derfor være nyttig. Om vinteren vil vi i aktuelle nordnorske fjorder undersøke hvordan innsigene av sild brukes av knølhval, spekkhuggere og finnhval, og den mulige effekten på fiskebestanden, samt den rollen sild og hval eventuelt kan spille for lokale fiskerier, oppdrettsanlegg og turistnæringa. I tillegg vil enkelte merker også gi informasjon om langtidsvandringer utenfor disse områdene. Vi vil benytte dataloggere og satellittsendere som festes på hval ved bruk av en håndholdt stang eller et luftdrevet spesialutviklet gevær (avstand 5-10m). Instrumentene settes fast ved hjelp av sugekopper, små ankerfester som går ned i spekket, eller en kombinasjon av disse etter standard og anerkjente metoder. Sugekoppmerkene vil sitte i <2 døgn, og blir gjenfunnet ved hjelp av VHF- sendere, mens satellittsenderne normalt vil kunne sitte inntil 100 døgn på spekkhuggere og finnhval og inntil 200 dager for knøl- og spermhval før de faller av. Vi vil benytte forskjellige type loggere, som måler dybde, horisontal bevegelse, 3D-accelerasjon, film og lyd. Data vil brukes til å kartlegge hvalenes atferd og utbredelse i forhold til detaljerte målinger av fiskebestanden ved hjelp av hydroakustiske metoder. Satellittsenderne vil gi oss et større bilde av hvalenes bevegelse, ved at vi får posisjoner via satellitt over en lengre periode. Noen av disse satelittmerkene gir også informasjon om dykkfrekvens og maksdybde av dykk. Biopsiprøver vil tas av både merkede og umerkede dyr, og vil gi oss informasjon om slektskap/bestand, næringsvalg tilbake i tid og belastning av miljøgifter. Alle metodene som benyttes er standardiserte og internasjonalt anerkjente metoder. Tidligere forsøk har vist at merkingen har liten eller ingen effekt på adferd til dyrene. Vi vil i tiden etter merkingen forsøke å følge dyrene fysisk så langt og lenge det lar seg gjøre (vha et peileinstrument; goniometer), og både ta bilder og studere adferd til de merkede dyrene for å vurdere hvordan merket sitter. Vi vil også gjennom våre merkedatabaser og eventuell gjenobservasjon i årene etter kunne bruke dette til å vurdere langtidseffekten av merkingen (tilsvarende Robbin et al. 2011, se også andre vedlegg). Vi har god erfaring med dette fra tidligere forsøk. Fra 2021 vil vi i dette prosjektet også prøve ut metoder for å redusere risikoen for at hval går fast i fiskeredskaper. Dette er som del av et oppdrag fra Fiskeridirektoratet og fiskeriindustrien (via Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering – FHF). Dette problemet er særlig blitt synliggjort i senere år med intenst fiskeri i fjordstrøkene i Nordnorge, der det er blitt rapportert flere insidenter der hval blir fanget i sildenot eller går fast i iler til bunngarn. Noen ganger har dette resultert i at hvalene drukner. For å hindre slike interaksjoner er det blitt utviklet flere typer akustiske alarmer (også kaldt «hvalskremmere») for å holde sjøpattedyr unna fiskebruk og oppdrettsanlegg. Mer spesifikt vil vi teste ut effekten av utvalgte akustiske alarmer og metoder på individuelle knølhval og spekkhoggere under mest mulig kontrollerte betingelser, det vil si uten hvalsafariaktiviteter eller aktivt fiske, samt også om alarmer som monteres på garn og iler hjelper på å holde kvalene unna disse.