Grass to Gas: Metanutslipp fra sau (ERANET-prosjekt)
1. Formål
Formål med forsøket er å undersøke effekten av ulik surfôrkvalitet på fôropptak og metanutslipp hos sau, og å undersøke om det er forskjell mellom rasene norsk kvit sau (NKS) og gammelnorsk spælsau når det gjelder fôropptak og metanutslipp. Vi skal også studere mekanismer som ligger bak eventuelle forskjeller ( vommiljø).
2. Skadevirkninger
Vi forventer ingen skader eller negative helsekonsekvenser for forsøksdyra på grunn av dette forsøket. Noe stress ved tilvenning til metan-målinger, og noe ubehag ved uttak av vomvæske-prøver vil være vanskelig å unngå.
3. Forventet nytteverdi
Forsøket er en del av et større internasjonalt prosjekt som vil gi ny kunnskap og anvendte løsninger for å redusere klimagassutslipp hos sau. Vårt forsøk bidrar med kunnskap om hvordan ulik surfôrkvalitet og ulike raser / genotyper av sau påvirker klimagassutslipp i saueproduksjonen. Ved å anvende resultatene fra hele prosjektet i målretta avl og gjennom tilpassa fôring forventes en kumulativ reduksjon av klimagassutslipp på 1-3 % per år. Ny kunnskap om fôr- og vanninntak hos den gammelnorske rasen kan også bidra til bedre produksjon og velferd hos rasen.
4. Antall dyr og art
Totalt 40 voksne søyer: 20 av rasen norsk kvit sau (NKS), og 20 av rasen gammelnorsk spælsau (GNS). Voksne søyer vil være sosialiserte og vant til håndtering, de vil reagere med mindre stress enn lam på det som er nytt og ukjent i begynnelsen av forsøket. Lammene til søyene vil være avvent (ved vanlig alder) i god tid før forsøket starter.
5. Hvordan etterleve 3R
* Måling av enterisk metan og måling av fôropptak for enkeltdyr av ulike genotyper kan ikke simuleres, og er en forutsetning for å få nødvendige data som kan brukes i prosjektet.
* Det er nødvendig å ha nok dyr til å oppnå statistisk kraft av eksperimentene, 20 dyr i hver rasegruppe er et minimum hvis relevante effekter skal kunne påvises (se under).
* Målingene av fôropptak, vanninntak, kroppsvekt og hold / kondisjon vil være lite eller ikke belastende. Uttak av vomvæske vil medføre ubehag, dette blir utført av erfarne SHF-teknikere som dyra kjenner fra daglig stell og håndtering. Operatøren av PAC-målingene vil være godt trent til å håndtere sau, og vil ha hjelp til å håndtere dyra, under metan-målingene blir søyene konstant overvåket og luftkvalitet i boks blir testet. Søyene vil også bli vent til å gå inn/ut av, og å oppholde seg i, PAC-kamrene.
* Alt av forsøk blir gjort inne i sauefjøset / småfe-bygningen på SHF. Vi frakter altså måleutstyret til sauene og ikke omvendt. Søyene vil alltid bli holdt sammen med andre, kjente forsøksdyr og alltid ha fri sikt til disse (også under metan-målingene - gjennomsiktige vegger ). Dyra vil ha hyppig og kompetent tilsyn gjennom hele forsøksperioden ved SHF.
* I dette forsøket er vi bare interessert i data registrert på friske dyr med normal atferd. Dyr som vurderes å ha helseproblemer eller skader, eller som oppfører seg unormalt / virker å ha tydelig redusert velferd vil bli tatt ut av forsøket umiddelbart.
Formål med forsøket er å undersøke effekten av ulik surfôrkvalitet på fôropptak og metanutslipp hos sau, og å undersøke om det er forskjell mellom rasene norsk kvit sau (NKS) og gammelnorsk spælsau når det gjelder fôropptak og metanutslipp. Vi skal også studere mekanismer som ligger bak eventuelle forskjeller ( vommiljø).
2. Skadevirkninger
Vi forventer ingen skader eller negative helsekonsekvenser for forsøksdyra på grunn av dette forsøket. Noe stress ved tilvenning til metan-målinger, og noe ubehag ved uttak av vomvæske-prøver vil være vanskelig å unngå.
3. Forventet nytteverdi
Forsøket er en del av et større internasjonalt prosjekt som vil gi ny kunnskap og anvendte løsninger for å redusere klimagassutslipp hos sau. Vårt forsøk bidrar med kunnskap om hvordan ulik surfôrkvalitet og ulike raser / genotyper av sau påvirker klimagassutslipp i saueproduksjonen. Ved å anvende resultatene fra hele prosjektet i målretta avl og gjennom tilpassa fôring forventes en kumulativ reduksjon av klimagassutslipp på 1-3 % per år. Ny kunnskap om fôr- og vanninntak hos den gammelnorske rasen kan også bidra til bedre produksjon og velferd hos rasen.
4. Antall dyr og art
Totalt 40 voksne søyer: 20 av rasen norsk kvit sau (NKS), og 20 av rasen gammelnorsk spælsau (GNS). Voksne søyer vil være sosialiserte og vant til håndtering, de vil reagere med mindre stress enn lam på det som er nytt og ukjent i begynnelsen av forsøket. Lammene til søyene vil være avvent (ved vanlig alder) i god tid før forsøket starter.
5. Hvordan etterleve 3R
* Måling av enterisk metan og måling av fôropptak for enkeltdyr av ulike genotyper kan ikke simuleres, og er en forutsetning for å få nødvendige data som kan brukes i prosjektet.
* Det er nødvendig å ha nok dyr til å oppnå statistisk kraft av eksperimentene, 20 dyr i hver rasegruppe er et minimum hvis relevante effekter skal kunne påvises (se under).
* Målingene av fôropptak, vanninntak, kroppsvekt og hold / kondisjon vil være lite eller ikke belastende. Uttak av vomvæske vil medføre ubehag, dette blir utført av erfarne SHF-teknikere som dyra kjenner fra daglig stell og håndtering. Operatøren av PAC-målingene vil være godt trent til å håndtere sau, og vil ha hjelp til å håndtere dyra, under metan-målingene blir søyene konstant overvåket og luftkvalitet i boks blir testet. Søyene vil også bli vent til å gå inn/ut av, og å oppholde seg i, PAC-kamrene.
* Alt av forsøk blir gjort inne i sauefjøset / småfe-bygningen på SHF. Vi frakter altså måleutstyret til sauene og ikke omvendt. Søyene vil alltid bli holdt sammen med andre, kjente forsøksdyr og alltid ha fri sikt til disse (også under metan-målingene - gjennomsiktige vegger ). Dyra vil ha hyppig og kompetent tilsyn gjennom hele forsøksperioden ved SHF.
* I dette forsøket er vi bare interessert i data registrert på friske dyr med normal atferd. Dyr som vurderes å ha helseproblemer eller skader, eller som oppfører seg unormalt / virker å ha tydelig redusert velferd vil bli tatt ut av forsøket umiddelbart.