Videreføring av massemerking av NVG-sild for bruk i bestandsvurdering og rådgivning
Havforskningsinstituttet har siden 1940 årene drevet med massemerking av sild ved bruk av stålmerker av sild, men dette ble avsluttet i 2008 problemer med å få skannet stor nok andel av fangsten. Et nytt prosjekt med massemerking ved bruk av mer moderne teknologi, RFID merker, ble godkjent av FOTS i 2016 for to år. Nå søkes det om en videreføring av prosjektet med to nye år, for merking i november-desember 2020 og november-desember 2021. Planen er å fange silda med kystnot, overføre til RSV tanker ombord i fartøy med skånsom pumping i rør (hevertprinsipp). Sild håves deretter enkeltvis fra RSV tankene, merkes og samles i en samle tank som senkes og tømmes skånsomt i havet når 200-300 sild er merket. Forsøkene er planlagt i overvintringsområdet i Troms, og det er planlagt å merke 70.000 individer.
På lik linje med makrell registreres så gjenfangstene automatisk via antenner når kommersielle fangster landes på fiskemotak i Europa (Norge, Skottland, Færøyene og Island) og oppdaterer en sentral database i Bergen over internett med gjenfangstdata. Dataene fra massemerkingen av NVG-sild er tiltenkt å få en sentral betydning i den bestandsvurderingen og kvoterådgivningen som foretas av det internasjonale havforskningsrådet ICES og arbeidsgruppen WGWIDE (Working group for widely distributed stocks), slik merkedataene også var av stor betydning da de var benyttet i tidligere år frem mot 2008, og slik tilsvarende data på makrell er sentrale i dag. Serien må bli noen år før en kan bruke den som grunnlag for rådgivning, det antas at de ikke kan brukes i bestandssestimering før 2024. Forsøket anses følgelig å være av rutinemessig art, samme metode hvert år, og er forventet å pågå i mange år fremover.
På lik linje med makrell registreres så gjenfangstene automatisk via antenner når kommersielle fangster landes på fiskemotak i Europa (Norge, Skottland, Færøyene og Island) og oppdaterer en sentral database i Bergen over internett med gjenfangstdata. Dataene fra massemerkingen av NVG-sild er tiltenkt å få en sentral betydning i den bestandsvurderingen og kvoterådgivningen som foretas av det internasjonale havforskningsrådet ICES og arbeidsgruppen WGWIDE (Working group for widely distributed stocks), slik merkedataene også var av stor betydning da de var benyttet i tidligere år frem mot 2008, og slik tilsvarende data på makrell er sentrale i dag. Serien må bli noen år før en kan bruke den som grunnlag for rådgivning, det antas at de ikke kan brukes i bestandssestimering før 2024. Forsøket anses følgelig å være av rutinemessig art, samme metode hvert år, og er forventet å pågå i mange år fremover.
Etterevaluering
Forsøket er betydelig belastende.
Begrunnelse for etterevalueringen
RFID merkeforsøkene er gjennomført etter planen og formålet for perioden er oppnådd. Det registreres mange gjenfangster på de ulike mottakene som har RFID-antennesystemer, men ettersom dette er en tidsserie under oppbygning så har ikke forsøkene gitt mye foreløpig. Resultatet forventes å komme når serien er godkjent for bruk i bestandsvurdering slik som på makrell (antatt i 2024) og når den samtidig er lang nok til forskning på vandringer. Gjenfangst av silda viser at noen fisk vandrer på andre måter enn forutsett. For eksempel har sild merket i Kvænangen nord for Troms vandret ned i Nordsjøen og overvintret der i blanding med Nordsjøsild fremfor å overvintre på nordlige områder der hoveddelen av bestanden holder seg.
Det ble merket 67 085 sild i perioden 2020-2021. Silden fanges med not på morgenen og overføres til tanker om bord ved pumping etter hevert-prinsippet. Silden merkes i løpet av dagen etter at den er håvet ut av tankene. Av dyra som ble merket ble 38 983 sild ble vurdert å være utsatt for moderat belastning og 28 102 betydelig belastning. Egentlig skulle alle fiskene vært vurdert til å ha vært utsatt for betydelig belastende. Ved starten av forsøket vurderte Mattilsynet at belastningen ved merkingen var moderat, men etter at vi ble oppmerksom på tilleggsbelastningene i forsøket ble belastningsgraden endret til betydelig.
Den reelle belastningsgraden er egentlig høyere, da det er beregnet at per to merkede sild må én sild avlives. En del sild avlives før merking fordi de ikke antas levedyktige, men innfanget men umerket fisk blir ved forsøksdagens slutt også rutinemessig avlivet.
Forsøkene har blitt forbedret med utvikling av hurtig avlivning av enkeltfisk og større mengder fisk ved avslutning av forsøkene.
Det ble merket 67 085 sild i perioden 2020-2021. Silden fanges med not på morgenen og overføres til tanker om bord ved pumping etter hevert-prinsippet. Silden merkes i løpet av dagen etter at den er håvet ut av tankene. Av dyra som ble merket ble 38 983 sild ble vurdert å være utsatt for moderat belastning og 28 102 betydelig belastning. Egentlig skulle alle fiskene vært vurdert til å ha vært utsatt for betydelig belastende. Ved starten av forsøket vurderte Mattilsynet at belastningen ved merkingen var moderat, men etter at vi ble oppmerksom på tilleggsbelastningene i forsøket ble belastningsgraden endret til betydelig.
Den reelle belastningsgraden er egentlig høyere, da det er beregnet at per to merkede sild må én sild avlives. En del sild avlives før merking fordi de ikke antas levedyktige, men innfanget men umerket fisk blir ved forsøksdagens slutt også rutinemessig avlivet.
Forsøkene har blitt forbedret med utvikling av hurtig avlivning av enkeltfisk og større mengder fisk ved avslutning av forsøkene.