Atypisk porcint pestivirus: Et nytt pestivirus hos gris. En feltstudie av klinikk, immunologi, patologi og virusutskilling
Forsøkets formål er å beskrive kliniske tegn, infeksjonsforløp og patologiske forandringer hos griser med kongenital tremor forårsaket av Atypisk Porcint Pestivirus (APPV). Denne kunnskapen er essensiell for å kunne vurdere smitterisiko.
Kongenital tremor («ristesjuke») kjennetegnes av kloniske muskelsammentrekninger hos spedgris. Ristingen kan hemme næringsopptak og føre til økt dødelighet og sjukdom på grunn av næringsmangel og redusert motstand mot infeksjoner. Utover dette er ristingen i seg selv et åpenbart dyrevelferdsproblem. Det infeksiøse agens som forårsaker sykdommen har vært ukjent fram til 2016, da et nytt pestivirus ble beskrevet og bekreftet som årsak. Det mangler enda viktig kunnskap om sammenhengen mellom patologiske forandringer i sentralnervesystemet, i hvilket vev viruset finnes i, utvikling av immunitet og kliniske utfall.
I forsøket vil det aktivt søkes etter besetninger med naturlig utbrudd av kongenital tremor. Totalt 70 grisunger fra besetninger med sjukdom, samt 21 grisunger fra en frisk kontrollbesetning, vil undersøkes klinisk og nevrologisk ved seks tidspunkt fra fødsel til slakt. Ved hvert besøk tas blodprøver for viruspåvisning og immunologiske undersøkelser. Det vil også bli tatt svabre fra nese og rektum for å undersøke virusutskilling. I løpet av forsøksperioden vil totalt 44 av grisene fra besetning med utbrudd, samt 18 friske kontroller, avlives på de ulike undersøkelsestidspunktene for patologiske undersøkelser. Ved første besøk vil i tillegg mordyrene bli tatt blodprøve av for virus- og antistoffpåvisning, og grisungene som skal inkluderes i forsøket vil merkes for å sikre identifisering videre i forsøket.
I dette forsøket skal det kun inkluderes griser med naturlig oppstått sykdom. Grisene vil hele tiden oppholde seg i sitt naturlige miljø. Noe stress i forbindelse med kliniske undersøkelser må påberegnes, men ikke mer enn ved en vanlig klinisk undersøkelse ved sykdomsutbrudd. Blodprøvetaking er en essensiell del av undersøkelsene som skal lede fram til informasjon om sykdomsutvikling- og spredning, og er det punktet vi forventer vil føre til mest påkjenning for dyrene. Belastningen regnes likevel som liten og kortvarig. Blodprøvetakingen vil foregå etter NORECOPA sine retningslinjer. For en del av dyrene har forsøket en terminal utgang og for disse individene er konsekvensene av forsøket betydelig. Avlivning utføres medikamentelt av erfaren veterinær etter gjeldende norsk regelverk.
Prosjektet omhandler et nytt virus som årsak til en vanlig forekommende sykdom hos gris. Ved å heve kompetansen rundt sykdommen og agens, kan smitteveier kartlegges for å hindre spredning og slik bedre dyrevelferd. Forskningen vil utover dette utvikle og forsterke kompetansen i infeksjonsmedisin på produksjonsdyr.
For å undersøke klinisk, immunologisk og patologisk utfall som følge av infeksjon med APPV hos gris, må levende gris benyttes. Forsøket vil kun benytte gris som allerede er naturlig infisert med APPV og antallet reduseres til det laveste nivå vi forventer å kunne få gode vitenskapelige resultater ved. Kravet om forbedring vil etterleves ved god veterinær praksis, skånsom håndtering og ved å benytte prøvetakingsmetoder som utsetter dyrene for minst mulig stress og smerte. Ved å utføre forsøket som et feltforsøk vil grisene oppstalles i sitt kjente, naturlige miljø. Kun noen få smågris/slaktegris vil transporteres til Produksjonsdyrklinikkens lokaler før avlivning og patologisk undersøkelse, da prøveuttak av disse ikke er gjennomførbart i felt.
Kongenital tremor («ristesjuke») kjennetegnes av kloniske muskelsammentrekninger hos spedgris. Ristingen kan hemme næringsopptak og føre til økt dødelighet og sjukdom på grunn av næringsmangel og redusert motstand mot infeksjoner. Utover dette er ristingen i seg selv et åpenbart dyrevelferdsproblem. Det infeksiøse agens som forårsaker sykdommen har vært ukjent fram til 2016, da et nytt pestivirus ble beskrevet og bekreftet som årsak. Det mangler enda viktig kunnskap om sammenhengen mellom patologiske forandringer i sentralnervesystemet, i hvilket vev viruset finnes i, utvikling av immunitet og kliniske utfall.
I forsøket vil det aktivt søkes etter besetninger med naturlig utbrudd av kongenital tremor. Totalt 70 grisunger fra besetninger med sjukdom, samt 21 grisunger fra en frisk kontrollbesetning, vil undersøkes klinisk og nevrologisk ved seks tidspunkt fra fødsel til slakt. Ved hvert besøk tas blodprøver for viruspåvisning og immunologiske undersøkelser. Det vil også bli tatt svabre fra nese og rektum for å undersøke virusutskilling. I løpet av forsøksperioden vil totalt 44 av grisene fra besetning med utbrudd, samt 18 friske kontroller, avlives på de ulike undersøkelsestidspunktene for patologiske undersøkelser. Ved første besøk vil i tillegg mordyrene bli tatt blodprøve av for virus- og antistoffpåvisning, og grisungene som skal inkluderes i forsøket vil merkes for å sikre identifisering videre i forsøket.
I dette forsøket skal det kun inkluderes griser med naturlig oppstått sykdom. Grisene vil hele tiden oppholde seg i sitt naturlige miljø. Noe stress i forbindelse med kliniske undersøkelser må påberegnes, men ikke mer enn ved en vanlig klinisk undersøkelse ved sykdomsutbrudd. Blodprøvetaking er en essensiell del av undersøkelsene som skal lede fram til informasjon om sykdomsutvikling- og spredning, og er det punktet vi forventer vil føre til mest påkjenning for dyrene. Belastningen regnes likevel som liten og kortvarig. Blodprøvetakingen vil foregå etter NORECOPA sine retningslinjer. For en del av dyrene har forsøket en terminal utgang og for disse individene er konsekvensene av forsøket betydelig. Avlivning utføres medikamentelt av erfaren veterinær etter gjeldende norsk regelverk.
Prosjektet omhandler et nytt virus som årsak til en vanlig forekommende sykdom hos gris. Ved å heve kompetansen rundt sykdommen og agens, kan smitteveier kartlegges for å hindre spredning og slik bedre dyrevelferd. Forskningen vil utover dette utvikle og forsterke kompetansen i infeksjonsmedisin på produksjonsdyr.
For å undersøke klinisk, immunologisk og patologisk utfall som følge av infeksjon med APPV hos gris, må levende gris benyttes. Forsøket vil kun benytte gris som allerede er naturlig infisert med APPV og antallet reduseres til det laveste nivå vi forventer å kunne få gode vitenskapelige resultater ved. Kravet om forbedring vil etterleves ved god veterinær praksis, skånsom håndtering og ved å benytte prøvetakingsmetoder som utsetter dyrene for minst mulig stress og smerte. Ved å utføre forsøket som et feltforsøk vil grisene oppstalles i sitt kjente, naturlige miljø. Kun noen få smågris/slaktegris vil transporteres til Produksjonsdyrklinikkens lokaler før avlivning og patologisk undersøkelse, da prøveuttak av disse ikke er gjennomførbart i felt.