Hjortens områdebruk, klima, risiko for sykdomsspredning og forvaltning

Formålet med forsøket er å studere hjortens arealbruk (habitatbruk, leveområder og sesongtrekk) i forhold til landskap, klima og menneskelig arealbruk. Vi tar sikte på å avgrense funksjonelle bestandsenheter basert på data fra trekksyklus av GPS-merkede hjort. Det vil også bli studert hvordan klimaendringer påvirker dyra arealbruk og hvordan endringer i klima og andre bestandsforhold påvirker habitatbruk, kondisjon og bestandsutvikling hos hjorten. Videre vil vil studere jaktas effekt på atferd og arealbruk hos hjorten, og hvordan menneskelig aktivitet og infrastruktur kan påvirke arealbruk og trekkatferd. I tillegg ønsker vi å bruke posisjonsdataene til å estimere/modellere risiko for spredning av skrantesjuke mellom ulike hjortedyrarter i Norge. Det er et mål om at resultatene skal være relevante for forvaltningen av hjortedyra, ikke minst i forhold til avgrensinger av forvaltningsenheter, bevaring av arealer som er viktig for å oppretthold trekkatferd og i forhold til risiko for skrantesjuke og andre sjukdommer på tvers av artsgrensene. I løpet av to år er målet å kunne merke inntil 68 hjort. Belastningen og skadevirkningene på dyrene vurderes som moderate. Prosjektet er basert på observasjonsdata og har ikke et eksperimentelt design. Ved slike prosjekt/forsøk er antallet dyr ofte lavt i utgangspunktet og utfordringen vil være å kunne skaffe nok forsøksdyr i forhold til prosjektets problemstillinger. Antallet dyr er derfor satt ut i fra muligheten til å besvare problemstillingene med en tilstrekkelig høy sikkerhet.
Prosjektene er i hovedsak finansiert av Norges Forskningsråd, Miljødirektoratet, involverte kommuner, Universitetet i Oslo og NIBIO, og det samarbeides med flere institusjoner både nasjonalt og internasjonalt.