Celletall og mikrobiota i melk hos sau og geit
1 Formål
Høyt celletall i melk fra norske drøvtyggere er et stort problem for både dyrevelferd og produksjon av meieriprodukter. Celletall kan både skyldes høyt bakterieinnhold og infiltrasjon av immunceller, ofte uten tydelige kliniske tegn hos dyret. Relativt ny teknologi gir oss nå kunnskap om mikrobiologien i jur og melk, som spenner fra godartet normalflora til bakteriell jurinfeksjon. Samtidig har det mye brukte "celletallet" vært et altfor grovt mål til å forstå hvilke celler som finnes i henholdsvis friskt og sykt jur. Gjennom flere prosjekter ønsker vi å undersøke sammenhengen mellom detaljerte celletallbeskrivelser og kartlegging av mikrobiotaen hos norske kuer og geiter. Vi tar i bruk avansert flowcytometri og cellesortering, bakteriell fullsekvensering og funksjonelle forsøk for interaksjoner mellom bakterier og immunceller bl.a. ved hjelp av CRISPRi teknikk.
Hovedmålet er å forbedre metoder for analyser gjort i melkeprøver. I prosjektet ønsker vi å fastslå betennelses- og stressparametre hos dyret, for å kunne korrelere med melkeprøvene. Dessuten en begrenset mengde blodprøver for å isolere immunceller til celledyrking, samt til identifikasjon av immuncellene i melka, verifisert opp mot blodprøver.
2 Skadevirkninger
Blodprøver er lett belastende, og tas ut i små volum som skal være uten konsekvenser for dyret utover eventuelt stress knyttet til selve prøvetakingen. Det planlegges å ta prøver hovedsakelig fra klinisk friske dyr, selv om det også kan bli aktuelt å ta prøver fra dyr med klinisk jurbetennelse.
3 Forventet nytteverdi
Prosjektene har som mål å forstå sammensetningen av celler i melk og jur under ulike mikrobiologiske forhold, med sikte på å gi raffinerte måleparametre for tilstander som kan være en trussel for dyrets helse og velferd, samt for forringet kvalitet på produktene. Høyere presisjon på slike målinger vil potensielt kunne gi raskere intervensjon tidlig i utviklingen av jurbetennelse, oppdage subkliniske tilfeller, og bidra inn i avlsarbeidet. I siste instans vil dette kunne gi betydelig bedring av velferd og helse hos melkeproduserende dyr i Norge.
4 Antall dyr og art
80 kuer (Bos taurus), 500 geiter (Capra hircus).
5 Hvordan etterleve 3R
Replacement: Reelle alternativer er ikke relevant, da studiene retter seg direkte mot celler i blodet hos dyret. I flere tilfeller er det nødvendig å sammenligne celler i blod med celler og bakterieflora i melka, hos ett og samme dyr.
Reduction: Flowcytometri krever levende celler, og dermed ny blodprøve hver gang analysen skal gjøres. I forsøk med celler og bakterier og til metodeetableringer er det kun behov for et fåtall dyr. Ved sammenlignende forsøk mellom celler, mikrobiota og blodparametre hos samme dyr er det viktig at antall dyr gir statistisk pålitelige resultater. Vi etterstreber å bruke én prøve til flere formål.
Refinement: Mange prøver vil tas ved Senter for Husdyrforsøk. Prøvene tas der typisk i forbindelse med melking og stell, i et miljø og av personer som er kjent for dyrene, hvor både dyr og personell er vant til prøveuttak. Videre vil vi ta prøver også i felt (gårdsbesøk). Autorisert, trenet person tar prøvene etter god veterinær praksis, for slik å minimere tid, stress og belastning ved immobilisering og prøveuttak.
Høyt celletall i melk fra norske drøvtyggere er et stort problem for både dyrevelferd og produksjon av meieriprodukter. Celletall kan både skyldes høyt bakterieinnhold og infiltrasjon av immunceller, ofte uten tydelige kliniske tegn hos dyret. Relativt ny teknologi gir oss nå kunnskap om mikrobiologien i jur og melk, som spenner fra godartet normalflora til bakteriell jurinfeksjon. Samtidig har det mye brukte "celletallet" vært et altfor grovt mål til å forstå hvilke celler som finnes i henholdsvis friskt og sykt jur. Gjennom flere prosjekter ønsker vi å undersøke sammenhengen mellom detaljerte celletallbeskrivelser og kartlegging av mikrobiotaen hos norske kuer og geiter. Vi tar i bruk avansert flowcytometri og cellesortering, bakteriell fullsekvensering og funksjonelle forsøk for interaksjoner mellom bakterier og immunceller bl.a. ved hjelp av CRISPRi teknikk.
Hovedmålet er å forbedre metoder for analyser gjort i melkeprøver. I prosjektet ønsker vi å fastslå betennelses- og stressparametre hos dyret, for å kunne korrelere med melkeprøvene. Dessuten en begrenset mengde blodprøver for å isolere immunceller til celledyrking, samt til identifikasjon av immuncellene i melka, verifisert opp mot blodprøver.
2 Skadevirkninger
Blodprøver er lett belastende, og tas ut i små volum som skal være uten konsekvenser for dyret utover eventuelt stress knyttet til selve prøvetakingen. Det planlegges å ta prøver hovedsakelig fra klinisk friske dyr, selv om det også kan bli aktuelt å ta prøver fra dyr med klinisk jurbetennelse.
3 Forventet nytteverdi
Prosjektene har som mål å forstå sammensetningen av celler i melk og jur under ulike mikrobiologiske forhold, med sikte på å gi raffinerte måleparametre for tilstander som kan være en trussel for dyrets helse og velferd, samt for forringet kvalitet på produktene. Høyere presisjon på slike målinger vil potensielt kunne gi raskere intervensjon tidlig i utviklingen av jurbetennelse, oppdage subkliniske tilfeller, og bidra inn i avlsarbeidet. I siste instans vil dette kunne gi betydelig bedring av velferd og helse hos melkeproduserende dyr i Norge.
4 Antall dyr og art
80 kuer (Bos taurus), 500 geiter (Capra hircus).
5 Hvordan etterleve 3R
Replacement: Reelle alternativer er ikke relevant, da studiene retter seg direkte mot celler i blodet hos dyret. I flere tilfeller er det nødvendig å sammenligne celler i blod med celler og bakterieflora i melka, hos ett og samme dyr.
Reduction: Flowcytometri krever levende celler, og dermed ny blodprøve hver gang analysen skal gjøres. I forsøk med celler og bakterier og til metodeetableringer er det kun behov for et fåtall dyr. Ved sammenlignende forsøk mellom celler, mikrobiota og blodparametre hos samme dyr er det viktig at antall dyr gir statistisk pålitelige resultater. Vi etterstreber å bruke én prøve til flere formål.
Refinement: Mange prøver vil tas ved Senter for Husdyrforsøk. Prøvene tas der typisk i forbindelse med melking og stell, i et miljø og av personer som er kjent for dyrene, hvor både dyr og personell er vant til prøveuttak. Videre vil vi ta prøver også i felt (gårdsbesøk). Autorisert, trenet person tar prøvene etter god veterinær praksis, for slik å minimere tid, stress og belastning ved immobilisering og prøveuttak.