Studie av gener i Atlantisk laks involvert i motstand mot furunkulose (A. salmonicida)
1 Formål:
Aeromonas salmonicida gir sykdommen furunkulose i laks. Denne sykdommen har i laks liknende symptomer som aeromoniasis i rohu karpe som er forårsaket av Aeromonas hydrophila. I en tidligere studie (Robinson et al 2004) ble det identifisert gener som sannsynligvis påvirker sykdomsresistens mot Aeromonas hydrophila i rohu. Det er ingen kunnskap om liknende gener er involvert i respons på Aeromonas salmonicida infeksjon i Atlantisk laks.
Formålet med forsøket er å studere uttrykket av de samme genene i laks smittet med A. salmonicida som ble beskrevet som viktig for sykdomsresistens i roho.
2 Skadevirkninger
Aeromonas salmonicida smitte kan gi blødninger på bukhinne og innvoller, bakterievekst i gjeller, hjerte, fornyre og milt, og med hjerteskade som den mest sannsynlige dødsårsaken.
3 Forventet nytteverdi
Økt kunnskap om gener involvert i motstand mot A. salmonicida kan benyttes i avlsprogrammet og bidra til økt sykdomsresistens i laks. I tillegg vil økt kunnskap om gener involvert i motstand mot A salmonicida kunne overføres til andre arter slik som roho karpe.
4 Antall dyr og art
Det vil benyttes Atlantisk laks, totalt 80 fisk.
5 Hvordan etterleve 3R
Vi vil benytte et minimum antall fisk, men nok til å forvente signifikante forskjeller. Smittemodellen har en varighet på 21 dager, men vi har redusert dette til 10 dager da det er den første fasen som er viktigs mhp genuttrykksanalysen.
Aeromonas salmonicida gir sykdommen furunkulose i laks. Denne sykdommen har i laks liknende symptomer som aeromoniasis i rohu karpe som er forårsaket av Aeromonas hydrophila. I en tidligere studie (Robinson et al 2004) ble det identifisert gener som sannsynligvis påvirker sykdomsresistens mot Aeromonas hydrophila i rohu. Det er ingen kunnskap om liknende gener er involvert i respons på Aeromonas salmonicida infeksjon i Atlantisk laks.
Formålet med forsøket er å studere uttrykket av de samme genene i laks smittet med A. salmonicida som ble beskrevet som viktig for sykdomsresistens i roho.
2 Skadevirkninger
Aeromonas salmonicida smitte kan gi blødninger på bukhinne og innvoller, bakterievekst i gjeller, hjerte, fornyre og milt, og med hjerteskade som den mest sannsynlige dødsårsaken.
3 Forventet nytteverdi
Økt kunnskap om gener involvert i motstand mot A. salmonicida kan benyttes i avlsprogrammet og bidra til økt sykdomsresistens i laks. I tillegg vil økt kunnskap om gener involvert i motstand mot A salmonicida kunne overføres til andre arter slik som roho karpe.
4 Antall dyr og art
Det vil benyttes Atlantisk laks, totalt 80 fisk.
5 Hvordan etterleve 3R
Vi vil benytte et minimum antall fisk, men nok til å forvente signifikante forskjeller. Smittemodellen har en varighet på 21 dager, men vi har redusert dette til 10 dager da det er den første fasen som er viktigs mhp genuttrykksanalysen.
Etterevaluering
Forsøket er klassifisert som betydelig belastende.
Begrunnelse for etterevalueringen
Formålet med forsøket ble oppnådd fordi man fikk informasjon om hvordan gener knyttet til mucus produksjon, immunforsvar og stressrespons i skinn responderer på smitte med A. salmonicida. Det gjenstår imidlertid analyser som skal gi informasjon om hvordan smitten har påvirket gener i immunforsvar og stressrespons i milt og lever. Som en modell på sårheling og regenereringsevne kan in vitro cellekultur med keratocytter benyttes ved å studere hvordan A. salmonicida påvirker migrasjonskapasiteten til disse cellene. Kunnskapen fra forsøket kan potensielt implementeres i avlsarbeid til laks og andre arter. I tillegg er kunnskapen interessant for nye studier av furunkulose i laks.
I forsøket ble det benyttet 80 laks som viste få eller ingen ytre sykdomstegn. Under obduksjon viste den ene gruppen uttalte forandringer mens den andre gruppen hadde få eller ingen symptomer, noe som antakelig ville ha betydd at fiskene i denne gruppen kunne ha overlevd infeksjonen.
I vurdering av antall dyr ble det tatt utgangspunkt i tidligere studier på Rohu karpe hvor det var benyttet tilsvarende antall fisk og da identifisert signifikante forskjeller. For å redusere belastning på laksen ble forsøket forkortet fra 14 til 10 dager. Det ble inkludert cellekulturstudier med keratocytter, som er et godt supplement til in vivo smitteforsøk.
Under forsøket ble det ikke identifisert prosedyrer ( f.ex. overvåkning, avliving etc.) som kan forbedres.
I forsøket ble det benyttet 80 laks som viste få eller ingen ytre sykdomstegn. Under obduksjon viste den ene gruppen uttalte forandringer mens den andre gruppen hadde få eller ingen symptomer, noe som antakelig ville ha betydd at fiskene i denne gruppen kunne ha overlevd infeksjonen.
I vurdering av antall dyr ble det tatt utgangspunkt i tidligere studier på Rohu karpe hvor det var benyttet tilsvarende antall fisk og da identifisert signifikante forskjeller. For å redusere belastning på laksen ble forsøket forkortet fra 14 til 10 dager. Det ble inkludert cellekulturstudier med keratocytter, som er et godt supplement til in vivo smitteforsøk.
Under forsøket ble det ikke identifisert prosedyrer ( f.ex. overvåkning, avliving etc.) som kan forbedres.