D3025 - Smitte av torsk og laks med VHSV
Formål: Forsøkets formål er å undersøke i hvilken grad torsk og laks er mottakelige for 2 ulike isolater av viral hemoragisk septikemi virus (VHSV) isolert fra marine fiskearter, og om smittet torsk kan frigi virus til vannet og smitte laks. Det er også et mål å undersøke om smittede fisker blir subkliniske bærere.
Skadevirkninger: Både torsk og laks vil bli smittet med VHSV. Selv om sykdomsforløpet hos torsk og laks etter smitte med VHSV ofte er mildt, kan man ikke utelukke at de i forsøket utvikler alvorlig sykdom (VHS), noe vi klassifiserer som betydelig belastende.
Forventet nytteverdi: Spredning av virus og andre sykdomsfremkallende organismer mellom ulike fiskearter er en trussel for både villfisk og oppdrettsfisk. Resultatene fra forsøket vil øke kunnskapen om smitteoverføring av VHSV mellom torsk og laks og eventuell sykdomsutvikling i disse artene, med isolater som er relevante for norsk akvakultur. Denne kunnskapen vil føre til et bedre grunnlag ved blant annet risikovurdering for etablering av lokaliteter for hold av fisk.
Antall dyr og art: 240 torsk (Gadus morhua) og 320 Atlantisk laks (Salmo salar) vil bli benyttet i forsøket.
Hvordan etterleve 3R
Antall forsøksdyr er holdt til et minimum, men må tillate ukentlige uttak gjennom forsøksperioden og generere robuste resultater. Alle prosedyrer utføres av trenet personell med lang erfaring. Fiskene og karmiljø/forsøksbetingelser overvåkes daglig. Fisker som når humane endepunkter vil avlives.
Skadevirkninger: Både torsk og laks vil bli smittet med VHSV. Selv om sykdomsforløpet hos torsk og laks etter smitte med VHSV ofte er mildt, kan man ikke utelukke at de i forsøket utvikler alvorlig sykdom (VHS), noe vi klassifiserer som betydelig belastende.
Forventet nytteverdi: Spredning av virus og andre sykdomsfremkallende organismer mellom ulike fiskearter er en trussel for både villfisk og oppdrettsfisk. Resultatene fra forsøket vil øke kunnskapen om smitteoverføring av VHSV mellom torsk og laks og eventuell sykdomsutvikling i disse artene, med isolater som er relevante for norsk akvakultur. Denne kunnskapen vil føre til et bedre grunnlag ved blant annet risikovurdering for etablering av lokaliteter for hold av fisk.
Antall dyr og art: 240 torsk (Gadus morhua) og 320 Atlantisk laks (Salmo salar) vil bli benyttet i forsøket.
Hvordan etterleve 3R
Antall forsøksdyr er holdt til et minimum, men må tillate ukentlige uttak gjennom forsøksperioden og generere robuste resultater. Alle prosedyrer utføres av trenet personell med lang erfaring. Fiskene og karmiljø/forsøksbetingelser overvåkes daglig. Fisker som når humane endepunkter vil avlives.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøket ble utført for å undersøke hvorvidt marine VHSV-varianter kan overføres fra villfanget torsk til laks i oppdrett. Forsøket viste at laks og torsk i marint miljø, i relevant størrelse, har liten mottakelighet for marine varianter av VHSV. Forsøket har bekreftet at laks og torsk på denne størrelsen er lite mottakelige for marine varianter av VHSV. Dette støtter først og fremst opp under tidligere resultater. Resultatene vil gi bedre beslutningsgrunnlag for videre vurdering av hvor nær ventemerder for slakt av torsk kan plasseres til eksisterende matfiskanlegg for laks. Formålene med forsøket ble delvis oppnådd.
Det ble benyttet totalt 560 fisk, hvorav 320 laks og 240 torsk. All laksen ble utsatt for lett belastning. Blant torsken ble 9 fisk vurdert til å være utsatt for betydelig belastning, 30 moderat og 201 utsatt for lett belastning. Dette samsvarer med antall og tillatt belastning i søknaden, men med mildere belastning enn forespeilet, da det var tatt høyde for mulig alvorligere sykdomsforløp av VHS.
Det var essensielt med tilstrekkelig antall dyr for å plukke opp eventuell lav prevalens og/eller subkliniske infeksjoner med denne viktige sykdommen. Per nå er det ikke kjent en annen tilnærming som ville redusert antallet dyr og samtidig gitt svar på spørsmålene som ble stilt. Det kunne hverken vært redusert antall dyr eller brukt noen erstatning for dette forsøkets formål. Modellen som ble brukt oppgis å fremdeles være den mest hensiktsmessige.
Alle prosedyrene og metodene fungerte godt. God planlegging og gjennomføring bidro til å holde håndteringen av fisken så skånsom som mulig. Små endringer i forsøksprotokollen (VIE-merke og smitte samtidig, og badsmitte med to isolater i stedet for ett) bidro til å redusere antallet håndteringer fiskene måtte gjennom, og økte utbyttet fra forsøket ved at man fikk undersøkt flere isolater med flere smitteveier.
Det ble benyttet totalt 560 fisk, hvorav 320 laks og 240 torsk. All laksen ble utsatt for lett belastning. Blant torsken ble 9 fisk vurdert til å være utsatt for betydelig belastning, 30 moderat og 201 utsatt for lett belastning. Dette samsvarer med antall og tillatt belastning i søknaden, men med mildere belastning enn forespeilet, da det var tatt høyde for mulig alvorligere sykdomsforløp av VHS.
Det var essensielt med tilstrekkelig antall dyr for å plukke opp eventuell lav prevalens og/eller subkliniske infeksjoner med denne viktige sykdommen. Per nå er det ikke kjent en annen tilnærming som ville redusert antallet dyr og samtidig gitt svar på spørsmålene som ble stilt. Det kunne hverken vært redusert antall dyr eller brukt noen erstatning for dette forsøkets formål. Modellen som ble brukt oppgis å fremdeles være den mest hensiktsmessige.
Alle prosedyrene og metodene fungerte godt. God planlegging og gjennomføring bidro til å holde håndteringen av fisken så skånsom som mulig. Små endringer i forsøksprotokollen (VIE-merke og smitte samtidig, og badsmitte med to isolater i stedet for ett) bidro til å redusere antallet håndteringer fiskene måtte gjennom, og økte utbyttet fra forsøket ved at man fikk undersøkt flere isolater med flere smitteveier.