ViVaAct 2021 Attenuert SAV (copy) (copy)
Formål
Pancreas Disease (PD) er forårsaket av Salmonid alphavirus (SAV) og er en alvorlig sykdom hos laks og regnbueørret. Den er vanlig forekommende i oppdrettslaks i Norge sør for Nordland. Sykdommen har stor betydning for fiskevelferd, sykdom og dødelighet hos oppdrettslaks.
Prosjektet ViVaAct har som formål å utvikle vaksineprototyper. I dette forsøket vil vi undersøke om de vaksineprototypene vi har gir beskyttelse. I laboratoriet har vi modifisert og endret på SAV slik at de nye variantene er svekket (attenuerte), men fortsatt i stand til å formere seg i cellekultur. I forsøket ønsker vi å teste ut om de svekkede SAV-variantene vil formere seg i laks, om de er genetisk stabile, og om de er immunogene og gir langvarig beskyttelse mot PD hos laks.
ViVaAct har også som målsetning å karakterisere immunresponser som beskytter mot virusinfeksjoner. Hos laks er nøytraliserende antistoffer vist å beskytte mot PD. Antistoffer produseres av B-celler og når disse cellene aktiveres av antigen vil de modne til plasmaceller. Plasmaceller produserer store mengder antistoffer som skilles ut i blodet. I laks er det lite kunnskap om B-celler/plasmaceller og det er få metoder tilgjengelig for å studere deres egenskaper. Vi har i tidligere forsøk utviklet ELISPOT-assays som måler antallet plasmaceller hos laks. I dette forsøket skal ELISPOT-assayene brukes til å kartlegge om B-celler bidrar til langvarig beskyttelse etter vaksinering mot PD hos laks. Et tredje delmål med dette forsøket er å karakterisere ulike B-celle populasjoner hos immunisert laks ved bruk av RNAseq.
Skadevirkninger
Testgruppene vil være laks injisert med levende villtype SAV eller inaktivert SAV. Det forventes ikke sykdom i fisk som immuniseres med svekket SAV, og dersom de er beskyttet, heller ikke etter smitteeksponering. Forsøket vil være et kohabitant smitteforsøk hvor 20 % av fisken vil være virusutskillere, som infiseres med virulent SAV. Utskillerfisken er nødvendig for å kunne utsette de vaksinerte fiskene for smitte via naturlig vei. Smerten som påføres utskillerne ansees som moderat.
Forventet nytteverdi
I dagens oppdrett vil omtrent 20% av laksen dø/forsvinne i perioden fra utsett i sjø og fram til slakt. PD er en viktig faktor her. Det er vaksiner mot PD på markedet, men de har ikke klart å kontrollere infeksjonen tilfredsstillende. Kontroll av PD vil være viktig for dyrevelferd og økologisk bærekraft for lakseoppdrett, og vil også bidra til å begrense spredning av SAV til vill fauna. ELISPOT-assayen vil i framtida kunne være en metode som kan erstatte smitteforsøk, fordi antallet celler som produsere spesifike antistoffer kan brukes som et mål for beskyttelse.
Antall dyr og art
Det søkes om å bruke 508 Atlantisk laks med snittvekt på ca 50 g ved oppstart.
Hvordan etterleve 3R
Forsøket er designet slik at det skal være ett minimum av prøveuttak for å begrense antall fisk. Vi bruker relativt stor fisk der vi kan høste mer materiale per fisk, noe som vil redusere antall fisk i forsøket. Anestesi brukes ved håndtering av fisken. Fisk for prøvetakning avlives med en overdose bedøvelse (Benzoak). Humant endpepunkt i forsøket er klinisk tegn på sykdom og moribund fisk.
Pancreas Disease (PD) er forårsaket av Salmonid alphavirus (SAV) og er en alvorlig sykdom hos laks og regnbueørret. Den er vanlig forekommende i oppdrettslaks i Norge sør for Nordland. Sykdommen har stor betydning for fiskevelferd, sykdom og dødelighet hos oppdrettslaks.
Prosjektet ViVaAct har som formål å utvikle vaksineprototyper. I dette forsøket vil vi undersøke om de vaksineprototypene vi har gir beskyttelse. I laboratoriet har vi modifisert og endret på SAV slik at de nye variantene er svekket (attenuerte), men fortsatt i stand til å formere seg i cellekultur. I forsøket ønsker vi å teste ut om de svekkede SAV-variantene vil formere seg i laks, om de er genetisk stabile, og om de er immunogene og gir langvarig beskyttelse mot PD hos laks.
ViVaAct har også som målsetning å karakterisere immunresponser som beskytter mot virusinfeksjoner. Hos laks er nøytraliserende antistoffer vist å beskytte mot PD. Antistoffer produseres av B-celler og når disse cellene aktiveres av antigen vil de modne til plasmaceller. Plasmaceller produserer store mengder antistoffer som skilles ut i blodet. I laks er det lite kunnskap om B-celler/plasmaceller og det er få metoder tilgjengelig for å studere deres egenskaper. Vi har i tidligere forsøk utviklet ELISPOT-assays som måler antallet plasmaceller hos laks. I dette forsøket skal ELISPOT-assayene brukes til å kartlegge om B-celler bidrar til langvarig beskyttelse etter vaksinering mot PD hos laks. Et tredje delmål med dette forsøket er å karakterisere ulike B-celle populasjoner hos immunisert laks ved bruk av RNAseq.
Skadevirkninger
Testgruppene vil være laks injisert med levende villtype SAV eller inaktivert SAV. Det forventes ikke sykdom i fisk som immuniseres med svekket SAV, og dersom de er beskyttet, heller ikke etter smitteeksponering. Forsøket vil være et kohabitant smitteforsøk hvor 20 % av fisken vil være virusutskillere, som infiseres med virulent SAV. Utskillerfisken er nødvendig for å kunne utsette de vaksinerte fiskene for smitte via naturlig vei. Smerten som påføres utskillerne ansees som moderat.
Forventet nytteverdi
I dagens oppdrett vil omtrent 20% av laksen dø/forsvinne i perioden fra utsett i sjø og fram til slakt. PD er en viktig faktor her. Det er vaksiner mot PD på markedet, men de har ikke klart å kontrollere infeksjonen tilfredsstillende. Kontroll av PD vil være viktig for dyrevelferd og økologisk bærekraft for lakseoppdrett, og vil også bidra til å begrense spredning av SAV til vill fauna. ELISPOT-assayen vil i framtida kunne være en metode som kan erstatte smitteforsøk, fordi antallet celler som produsere spesifike antistoffer kan brukes som et mål for beskyttelse.
Antall dyr og art
Det søkes om å bruke 508 Atlantisk laks med snittvekt på ca 50 g ved oppstart.
Hvordan etterleve 3R
Forsøket er designet slik at det skal være ett minimum av prøveuttak for å begrense antall fisk. Vi bruker relativt stor fisk der vi kan høste mer materiale per fisk, noe som vil redusere antall fisk i forsøket. Anestesi brukes ved håndtering av fisken. Fisk for prøvetakning avlives med en overdose bedøvelse (Benzoak). Humant endpepunkt i forsøket er klinisk tegn på sykdom og moribund fisk.
Etterevaluering
Klassifisert som betydelig belastende
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøket ble gjennomført som planlagt. Laboratorieundersøkelser av prøver tatt ut i forbindelse med forsøket pågikk fortsatt da Mattilsynet fikk inn opplysninger til etterevaluering, men målene er tilsynelatende oppnådd ut ifra resultatene så langt. Det ble bl.a. funnet at vaksineprototypen ser ut til å gi beskyttelse mot PD. I det videre arbeidet ønsker forsøksansvarlig å bruke resultatene til å finne ut hvorvidt vaksinestammene gir persistente infeksjoner og om de kan overføres til mottagelige ikke-vaksinerte fisk i samme kar. Bruk av attenuerte levende virusvaksiner kan muligens bidra til bedret fiskehelse- og velferd blant oppdrettsfisk.
Det ble totalt benyttet 508 laks. 14 fisk fikk betydelig belastning, 432 moderat og 62 lett belastning. Belastningsgraden på de vaksinerte fiskene var veldig lav. Fisken som ble brukt som virusutskillere, dvs. uvaksinerte fisk som ble injisert med SAV gjennomgikk en PD-sykdom og fikk høyere belastning. Dette er innenfor rammene gitt i vedtaket for forsøket.
Det finnes ikke en erstatning for bruk av dyr i dette forsøket per nå. Forsøksdyrantallet var så lavt som mulig for fortsatt å gi valide resultater.
I forsøksperioden forbedret forsøksansvarlig belastning på fisken ved å sørge for lav tetthet i gruppene. Overvåkning av dyra ble utført flere ganger daglig. Bruk av scoringsskjemaer og avlivingsmetode oppgis å ha fungert godt.
Det ble totalt benyttet 508 laks. 14 fisk fikk betydelig belastning, 432 moderat og 62 lett belastning. Belastningsgraden på de vaksinerte fiskene var veldig lav. Fisken som ble brukt som virusutskillere, dvs. uvaksinerte fisk som ble injisert med SAV gjennomgikk en PD-sykdom og fikk høyere belastning. Dette er innenfor rammene gitt i vedtaket for forsøket.
Det finnes ikke en erstatning for bruk av dyr i dette forsøket per nå. Forsøksdyrantallet var så lavt som mulig for fortsatt å gi valide resultater.
I forsøksperioden forbedret forsøksansvarlig belastning på fisken ved å sørge for lav tetthet i gruppene. Overvåkning av dyra ble utført flere ganger daglig. Bruk av scoringsskjemaer og avlivingsmetode oppgis å ha fungert godt.