Sensorbasert overvåkning av hudhelse hos laks
Bærekraftig vekst av laksenæringen forutsetter at fisken har god velferd og helse. Sårutvikling på oppdrettslaks er en betydelig utfordring for oppdrettsnæringen. Sår forårsaker betydelige tap av fisk i sjø, samtidig som sårutvikling er knyttet til redusert fiskehelse og velferd. Sår er en skade i den ytre hudbarrieren hos fisken, noe som kan gi forhøyet dødelighet, nedgradert slaktekvalitet og redusert fiskevelferd. Sårutvikling er sammensatt og kan oppstå som følge av mekanisk skade i forbindelse med håndtering av fisken, som sortering, avlusning og flytting av fisk, og ved hudinfeksjoner med sårbakterier som Moritella viscosa, Tenacibaculum spp, og Vibrio spp. Sår er ikke en meldepliktig sykdom derfor finnes det ikke en fullstendig oversikt over tap som følge av sår. Konservative beregninger fra 2015 anslår at sårutvikling fører til nedklassifisering og dødelighet av om lag 2.5 % av fisk i sjø. Siden 2015 har omfanget av mekaniske avlusningsprosesser økt kraftig. Mekaniske avlusningsprosesser knyttes til en økning i ytre lyter på fisken, som skjelltap, sår, hudblødninger, finneskader og trekkes frem som en betydelig årsak til tap av fisk i sjø (fiskehelserapporten 2016 – 2018).
Overvåkning av fisk i sjø skjer blant annet gjennom undervannskameraer hvor oppdretter får informasjon om fisken, som svømme- og fôringsadferd. Avansert sensorbasert kamerateknologi som fortløpende detekterer hudlesjoner hos oppdrettsfisk, er anvendt i industrien. Teknologien detektere fisk med sår, men ikke type sår eller hvor sårene er i tilhelingsprosessen.
Videre optimalisering er derfor ønskelig slik at teknologien kan skille på ulike stadier av sårhelingsprosessen. Algoritmene som ligger bak teknologien, baserer seg på maskinlæring og er derfor avhengig av gode treningssett. I sjø har man lite kontroll over når sårene oppstod, og faktorer som dybde og sårareal. Kunnskap om sårtype og stadiet av sårhelingsprosessen er viktig for beslutninger som skal tas av den enkelt oppdretter. Er sårene i en aktiv fase kan det være hensiktsmessig å gi fiskepopulasjonen tilpassede fòr, og redusere grad av håndtering.
Kunnskap fra en forsøksmodell vil gi bedre forståelse for hva som detekteres av sensorteknologien som allerede er på markedet, og resultatene vil bli anvendt til å forbedre programvaren for å optimalisere teknologien når den benyttes i sjø. Valg av antall fisk er basert på erfaring med analyser av sårheling. Total vil 90 fisk (Atlantisk laks, ca. 500 g, sjøvann) bli brukt i et 10 ukers forsøksoppsett. Fisken akklimatiseres i 2 uker, deretter påføres bedøvet fisk hudlesjoner som forekommer hyppig i felt: skjelltap (18 fisk), overflatesår (18 fisk), og lesjoner som trenger igjennom alle hudlagene (9 fisk). Fisk med lesjoner merkes med en visuelle floytag. Det muliggjør identifisering av hvert individ med kamerateknologien og utviklingen i sårhelingensprosessen. De resterende 45 fiskene påføres ikke hudlesjoner, men er til stede for å danne et realistisk scenario hvor fisk med og uten lesjoner er samlet i samme populasjon.
Overvåkning av fisk i sjø skjer blant annet gjennom undervannskameraer hvor oppdretter får informasjon om fisken, som svømme- og fôringsadferd. Avansert sensorbasert kamerateknologi som fortløpende detekterer hudlesjoner hos oppdrettsfisk, er anvendt i industrien. Teknologien detektere fisk med sår, men ikke type sår eller hvor sårene er i tilhelingsprosessen.
Videre optimalisering er derfor ønskelig slik at teknologien kan skille på ulike stadier av sårhelingsprosessen. Algoritmene som ligger bak teknologien, baserer seg på maskinlæring og er derfor avhengig av gode treningssett. I sjø har man lite kontroll over når sårene oppstod, og faktorer som dybde og sårareal. Kunnskap om sårtype og stadiet av sårhelingsprosessen er viktig for beslutninger som skal tas av den enkelt oppdretter. Er sårene i en aktiv fase kan det være hensiktsmessig å gi fiskepopulasjonen tilpassede fòr, og redusere grad av håndtering.
Kunnskap fra en forsøksmodell vil gi bedre forståelse for hva som detekteres av sensorteknologien som allerede er på markedet, og resultatene vil bli anvendt til å forbedre programvaren for å optimalisere teknologien når den benyttes i sjø. Valg av antall fisk er basert på erfaring med analyser av sårheling. Total vil 90 fisk (Atlantisk laks, ca. 500 g, sjøvann) bli brukt i et 10 ukers forsøksoppsett. Fisken akklimatiseres i 2 uker, deretter påføres bedøvet fisk hudlesjoner som forekommer hyppig i felt: skjelltap (18 fisk), overflatesår (18 fisk), og lesjoner som trenger igjennom alle hudlagene (9 fisk). Fisk med lesjoner merkes med en visuelle floytag. Det muliggjør identifisering av hvert individ med kamerateknologien og utviklingen i sårhelingensprosessen. De resterende 45 fiskene påføres ikke hudlesjoner, men er til stede for å danne et realistisk scenario hvor fisk med og uten lesjoner er samlet i samme populasjon.