merking av slettsnok og piggsvin i perioden 2021-2023
Slettsnok står på den norske rødlista som den eneste norske reptilarten. Utbredelsen er fra Rogaland i vest til Østfold i øst i et belte langs kysten og noe innover i landet. Den tetteste bestanden til slettsnok antas å være på Sørlandet. En høy slettsnokbestand i skogområdet ved Kjerrane er truet av ny motorvei E18/E39 som skal krysse skogen akkurat der. Høsten 2018 ble det funnet 2 slettsnoker på Møvik Fort/Kanonmuseet i Kristiansand som medførte at intensivt leiting ble påbegynt her våren 2019. Etter 2 år med feltarbeid på Møvik er det individgjenkjent (med foto) 105 slettsnokindivider. Dette kan sies å være Norges tetteste og mest verdifulle slettsnokbestand som nå er truet av kommunens ønske om å bygge ut randsonene til boligformål. Det er gjort radiotelemetri på hannslettsnok på Møvik, og nå er det behov for kunnskap om hunnenes bruk av leveområdet.
Samtidig er slettsnokpopulasjonene på Krokvann og Kvislevann fulgt hvert år i et prosjekt med langtidsovervåking av den rødlistete slettsnoken. På Krokvann per 2020 fotodokumentasjon på 23 adulte/sub slettsnoker + 19 nyfødte. På Kvislevann : 22 adulte/sub + 9 nyfødte. Overvåking av bestandene her vil fortsette.
Piggsvin er i tilbakegang i hele Europa, og vil trolig komme inn igjen på den norske Rødlista i 2021. Somrene på Sørlandet har vært lange og tørre de siste åra, hvordan påvirker klimaendinger mulighetene for piggsvinets overlevelse her på sikt? Hvilke habitater finner de mat under tørken? Hvor langt må de gå? Vi ønsker å studere to sårbare dvalearter (slettsnok og piggsvin) i samme område (Kristiansand), som har vært utsatt for istid og dermed lignende innvandringsveier og klimaendringer. Finner vi bottleneckeffekter på Sørlandet sammenlignet med Østlandet?
Forskningen vil ha følgende hovedmål:
Å finne slettsnokenes og piggsvinenes habitatbruk, homerangestørrelse, vandringsmønster, kontakt og slektskap mellom individer, reproduksjon, jaktområder, viktige solingsplasser og overvintringsområder.
Feltarbeidet vil foregå i 2021 til 2023 fra april til begynnelsen av oktober. Slettsnokbestanden i studieområdet er meget robust, og er antakelig blant de beste i landet. Inntil 22 slettsnok (adulte hunner og hanner) skal radiomerkes med ytre merke som festes med kirurgtape på halens overside. Det er mulig at inntil 40 Slettsnok kan bli merket med PIT merke (ikke sikkert at disse benyttes), dvs de som radiomerkes vil også få Pit-tag. Totalt 40 dyr får en eller annen type merke (ikke 62 dyr).
Inntil 10 piggsvin skal få radiosender som festes eksternt, oppå piggene på et lite parti på ryggen. Her klippes piggene litt ned slik at radiosenderen ikke stikker opp ovenfor pigglaget. Piggene er stive hår, og det gjør ikke vondt for dyra å bli klippet. I tillegg vil de få en liten malingsflekk på noen pigger som individmerke i tilfelle radiomerke faller av.
Det vurderes at fangst, håndtering, pitmerking eller ytre med radiosendere vil ha liten eller moderat påvirkning på slettsnok og piggsvin.
Samtidig er slettsnokpopulasjonene på Krokvann og Kvislevann fulgt hvert år i et prosjekt med langtidsovervåking av den rødlistete slettsnoken. På Krokvann per 2020 fotodokumentasjon på 23 adulte/sub slettsnoker + 19 nyfødte. På Kvislevann : 22 adulte/sub + 9 nyfødte. Overvåking av bestandene her vil fortsette.
Piggsvin er i tilbakegang i hele Europa, og vil trolig komme inn igjen på den norske Rødlista i 2021. Somrene på Sørlandet har vært lange og tørre de siste åra, hvordan påvirker klimaendinger mulighetene for piggsvinets overlevelse her på sikt? Hvilke habitater finner de mat under tørken? Hvor langt må de gå? Vi ønsker å studere to sårbare dvalearter (slettsnok og piggsvin) i samme område (Kristiansand), som har vært utsatt for istid og dermed lignende innvandringsveier og klimaendringer. Finner vi bottleneckeffekter på Sørlandet sammenlignet med Østlandet?
Forskningen vil ha følgende hovedmål:
Å finne slettsnokenes og piggsvinenes habitatbruk, homerangestørrelse, vandringsmønster, kontakt og slektskap mellom individer, reproduksjon, jaktområder, viktige solingsplasser og overvintringsområder.
Feltarbeidet vil foregå i 2021 til 2023 fra april til begynnelsen av oktober. Slettsnokbestanden i studieområdet er meget robust, og er antakelig blant de beste i landet. Inntil 22 slettsnok (adulte hunner og hanner) skal radiomerkes med ytre merke som festes med kirurgtape på halens overside. Det er mulig at inntil 40 Slettsnok kan bli merket med PIT merke (ikke sikkert at disse benyttes), dvs de som radiomerkes vil også få Pit-tag. Totalt 40 dyr får en eller annen type merke (ikke 62 dyr).
Inntil 10 piggsvin skal få radiosender som festes eksternt, oppå piggene på et lite parti på ryggen. Her klippes piggene litt ned slik at radiosenderen ikke stikker opp ovenfor pigglaget. Piggene er stive hår, og det gjør ikke vondt for dyra å bli klippet. I tillegg vil de få en liten malingsflekk på noen pigger som individmerke i tilfelle radiomerke faller av.
Det vurderes at fangst, håndtering, pitmerking eller ytre med radiosendere vil ha liten eller moderat påvirkning på slettsnok og piggsvin.