Kartlegging av pukkellaks på gytevandring i Tanavassdraget
1 Formål
Forsøket har som formål å øke kunnskapen om vandringsadferd, fordeling og lokalisering av gyteområder til pukkellaksen (Oncorhynchus gorbuscha), en fremmed invasjonsart, i Tanavassdraget. Dette er kunnskap som i neste omgang vil være essensiell for forvaltningstiltak med mål om å begrense rekruttering av pukkellaks i norske vassdrag. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) klassifiserte i 2020 pukkellaksen til å utgjøre en høy risiko for biologisk mangfold og for produktiviteten til naturlig forekommende laksefisk i Norge.
2 Skadevirkninger
Ethvert merkeforsøk kan forventes å ha noe negativ påvirkning på det merkede dyret. I dette forsøket skal pukkellaksen merkes med radiomerker implantert i bukhulen, og/eller satt inn i magesekk via spiserøret. Begge deler er standard prosedyre, og merkene utgjør mindre enn 1 % av kroppsvekta. Pukkellaksen er semelpar, det vil si at den har avsluttet sin beiting når den starter sin gytevandring opp elva, og den dør like etter gyting. Merkinga vil derfor ikke ha innvirkning på næringsinntak som velferdsindikator, og vi har grunn til å anta at eventuelle andre skadevirkninger av forsøket vil være små.
3. Forventa nytteverdi
Tiltaket som skal evalueres forventes å øke vår kunnskap om pukkellaksens vandring og fordeling i store vassdrag, og særlig for Tanavassdraget med sine mange sårbare bestander av atlantisk laks. Resultatene vil bidra med ny kunnskap som er svært viktig for å kunne gjøre målrettede tiltak mot pukkellaksen i Tanavassdraget og andre sammenlignbare vassdrag.
4. Antall dyr og art
100 pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha).
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket etterlever 3R gjennom 1) replacement; Med antatt stor og økende oppvandring av pukkellaks i norske elver generelt, så vel som Tanaelva spesielt, haster det med å finne tiltak for å desimere pukkellaksbestandene. Dette sporingsprosjektet blir komplettert med miljø-DNA-undersøkelser, der vannprøver blir samlet inn fra ulike deler av Tanavassdraget for å påvise tilstedeværelsen av pukkellaks. Metoden med miljø-DNA er foreløpig ikke god nok til å gi kvantitative mål på bestanden, slik at det kan være vanskelig å vite om det er mer eller mindre pukkellaks i en sideelv sammenlignet med en annen, og den kan ikke svare på hvor gyteområdene er. Miljø-DNA er derfor verdifullt, men ikke en fullgod erstatning for sporing med radiotelemetri. Sporing med radiotelemetri styrker kunnskapsgrunnlaget ved å gi informasjon om vandringshastighet og vandringsruter, samt spesifikke gyteområder. I og med at Tana er stengt for ordinært laksefiske i 2021, vil vi ikke kunne få informasjon om pukkelaksutbredelsen i vassdraget gjennom ordinært fiske. 2) reduction; kombinasjonen med miljø-DNA-studier, samt tellinger av pukkellaks på videoovervåking i Kárášjohka og i Anárjohka, gjør at vi kan holde antallet forsøksdyr relativt lavt, og 3) refinement; Gjennom skånsom fangst med ruser, god overvåking på fisk i fangenskap i friskt og rent vann, bruk av anestesi under merkeprosedyre, små merker i forhold til kroppsstørrelse, god trening i merketeknikken i forkant av forsøket med godkjent og erfarent personell, og å holde tiden i fangenskap så kort som praktisk mulig, vil vi holde påvirkningen av vår handtering så lav som mulig på fisken som inngår i forsøket.
Forsøket har som formål å øke kunnskapen om vandringsadferd, fordeling og lokalisering av gyteområder til pukkellaksen (Oncorhynchus gorbuscha), en fremmed invasjonsart, i Tanavassdraget. Dette er kunnskap som i neste omgang vil være essensiell for forvaltningstiltak med mål om å begrense rekruttering av pukkellaks i norske vassdrag. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) klassifiserte i 2020 pukkellaksen til å utgjøre en høy risiko for biologisk mangfold og for produktiviteten til naturlig forekommende laksefisk i Norge.
2 Skadevirkninger
Ethvert merkeforsøk kan forventes å ha noe negativ påvirkning på det merkede dyret. I dette forsøket skal pukkellaksen merkes med radiomerker implantert i bukhulen, og/eller satt inn i magesekk via spiserøret. Begge deler er standard prosedyre, og merkene utgjør mindre enn 1 % av kroppsvekta. Pukkellaksen er semelpar, det vil si at den har avsluttet sin beiting når den starter sin gytevandring opp elva, og den dør like etter gyting. Merkinga vil derfor ikke ha innvirkning på næringsinntak som velferdsindikator, og vi har grunn til å anta at eventuelle andre skadevirkninger av forsøket vil være små.
3. Forventa nytteverdi
Tiltaket som skal evalueres forventes å øke vår kunnskap om pukkellaksens vandring og fordeling i store vassdrag, og særlig for Tanavassdraget med sine mange sårbare bestander av atlantisk laks. Resultatene vil bidra med ny kunnskap som er svært viktig for å kunne gjøre målrettede tiltak mot pukkellaksen i Tanavassdraget og andre sammenlignbare vassdrag.
4. Antall dyr og art
100 pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha).
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket etterlever 3R gjennom 1) replacement; Med antatt stor og økende oppvandring av pukkellaks i norske elver generelt, så vel som Tanaelva spesielt, haster det med å finne tiltak for å desimere pukkellaksbestandene. Dette sporingsprosjektet blir komplettert med miljø-DNA-undersøkelser, der vannprøver blir samlet inn fra ulike deler av Tanavassdraget for å påvise tilstedeværelsen av pukkellaks. Metoden med miljø-DNA er foreløpig ikke god nok til å gi kvantitative mål på bestanden, slik at det kan være vanskelig å vite om det er mer eller mindre pukkellaks i en sideelv sammenlignet med en annen, og den kan ikke svare på hvor gyteområdene er. Miljø-DNA er derfor verdifullt, men ikke en fullgod erstatning for sporing med radiotelemetri. Sporing med radiotelemetri styrker kunnskapsgrunnlaget ved å gi informasjon om vandringshastighet og vandringsruter, samt spesifikke gyteområder. I og med at Tana er stengt for ordinært laksefiske i 2021, vil vi ikke kunne få informasjon om pukkelaksutbredelsen i vassdraget gjennom ordinært fiske. 2) reduction; kombinasjonen med miljø-DNA-studier, samt tellinger av pukkellaks på videoovervåking i Kárášjohka og i Anárjohka, gjør at vi kan holde antallet forsøksdyr relativt lavt, og 3) refinement; Gjennom skånsom fangst med ruser, god overvåking på fisk i fangenskap i friskt og rent vann, bruk av anestesi under merkeprosedyre, små merker i forhold til kroppsstørrelse, god trening i merketeknikken i forkant av forsøket med godkjent og erfarent personell, og å holde tiden i fangenskap så kort som praktisk mulig, vil vi holde påvirkningen av vår handtering så lav som mulig på fisken som inngår i forsøket.