Forsøksbehandling med klor - Driva 2021
1 Formål
Gyrodactylus salaris er ansett som en stor trussel mot norsk villaks og myndighetene har som mål å utrydde den fra områder hvor den er etablert. Aktiviteten beskrevet her er fortsettelsen av et større prosjekt finansiert av Miljødirektoratet over årene 2018 - 2020. Målet med prosjektet er å utvikle en metode med klorbaserte kjemikalier til storskala behandling for å utrydde G. salaris fra vassdrag uten å ta livet av fisk eller annen akvatisk fauna.
Prosjektet sluttførte i løpet av 2020 den siste fasen av utviklingsarbeidet. På bakgrunn av de positive resultatene fra dette arbeidet er det et uttrykt ønske fra Miljødirektoratet å gjennomføre en fullskala generalprøve for en behandling ved bruk av kloramin som hovedkjemikalium i elva Driva. Som dokumentasjon på den direkte effekten av behandlingen ønsker Miljødirektoratet at det i forbindelse med generalprøven også settes opp en lokasjons- og miljørelevant biologisk effektkontroll i form av infiserte laksunger som eksponeres for behandlet elvevann. I slike forsøk etableres kar med infiserte laksunger på utvalgte steder langs bredden av hovedelva. Vanntilførsel til fiskekarene utgjøres av vann pumpet opp fra elva. Ved å undersøke infeksjonsgraden på fisken i løpet av behandlingen vil dette derfor gi svar på effekten av behandlingen mot parasitten direkte.
2 Skadevirkninger
Fisken i forsøkene vil fanges ved el-fiske i elva Driva, hvor de aller fleste av dem allerede er infisert med lakseparasitten G. salaris. All fisk i forsøket vil bli bedøvet og undersøkt i vannskål under stereolupe inntil 7 ganger i løpet av forsøksperioden. Ingen fisk vil bli utsatt for noen form for fysiske inngrep. Det er lite sannsynlig at noen av fiskene oppnår parasittnivåer som medfører klinisk sykdom hos fisken. Hvis noen av fiskene allikevel oppnår slike nivåer, vil de tas ut av forsøket (i henhold til kriterier for humant endepunkt).
I henhold til retningslinjer gitt av Hawkins mfl. (2011: Laboratory Animals 45 (4). 219-224; en kopi av denne publikasjonen er vedlagt), er belastningsgraden for alle fisk i forsøket satt til moderat.
3 Forventet nytteverdi
Det er forventet å innhente kunnskap om effekten av klor som behandlingskjemikalium mot G. salaris i elva Driva. Denne kunnskapen er nødvendig før en eventuell senere fullverdig behandling. Dette vil også være med å øke kunnskapsgrunnlaget for eventuelt fremtidige behandlinger i andre elver. Belastningsgraden fisken utsettes for må veies opp mot gevinsten ved å utvikle en metode som kan fjerne parasittene uten at man tar livet av fisken som er i elver.
4 Antall dyr og art
Til forsøkene vil det bli brukt totalt 50 laksunger (Salmo salar). Disse vil bli fanget ved el-fiske i elva Driva.
5 Hvordan etterleve 3R
Alternative metoder er vurdert, men funnet å ikke tilfredsstille ønsket måloppnåelsen.
Fisken vil være underlagt daglig tilsyn. Alle individer som viser tegn på sykdom eller merkbart forhøyet allmenpåkjenning (kategori 3 på en skal fra 0-3 for adferdsendring – se kriterier for humant endepunkt) vil bli avlivet på en human måte. Alle pumper til vanntilførsel påmonteres varslingssystem for strømbrudd, med alarm tilknyttet vakttelefon.
Gyrodactylus salaris er ansett som en stor trussel mot norsk villaks og myndighetene har som mål å utrydde den fra områder hvor den er etablert. Aktiviteten beskrevet her er fortsettelsen av et større prosjekt finansiert av Miljødirektoratet over årene 2018 - 2020. Målet med prosjektet er å utvikle en metode med klorbaserte kjemikalier til storskala behandling for å utrydde G. salaris fra vassdrag uten å ta livet av fisk eller annen akvatisk fauna.
Prosjektet sluttførte i løpet av 2020 den siste fasen av utviklingsarbeidet. På bakgrunn av de positive resultatene fra dette arbeidet er det et uttrykt ønske fra Miljødirektoratet å gjennomføre en fullskala generalprøve for en behandling ved bruk av kloramin som hovedkjemikalium i elva Driva. Som dokumentasjon på den direkte effekten av behandlingen ønsker Miljødirektoratet at det i forbindelse med generalprøven også settes opp en lokasjons- og miljørelevant biologisk effektkontroll i form av infiserte laksunger som eksponeres for behandlet elvevann. I slike forsøk etableres kar med infiserte laksunger på utvalgte steder langs bredden av hovedelva. Vanntilførsel til fiskekarene utgjøres av vann pumpet opp fra elva. Ved å undersøke infeksjonsgraden på fisken i løpet av behandlingen vil dette derfor gi svar på effekten av behandlingen mot parasitten direkte.
2 Skadevirkninger
Fisken i forsøkene vil fanges ved el-fiske i elva Driva, hvor de aller fleste av dem allerede er infisert med lakseparasitten G. salaris. All fisk i forsøket vil bli bedøvet og undersøkt i vannskål under stereolupe inntil 7 ganger i løpet av forsøksperioden. Ingen fisk vil bli utsatt for noen form for fysiske inngrep. Det er lite sannsynlig at noen av fiskene oppnår parasittnivåer som medfører klinisk sykdom hos fisken. Hvis noen av fiskene allikevel oppnår slike nivåer, vil de tas ut av forsøket (i henhold til kriterier for humant endepunkt).
I henhold til retningslinjer gitt av Hawkins mfl. (2011: Laboratory Animals 45 (4). 219-224; en kopi av denne publikasjonen er vedlagt), er belastningsgraden for alle fisk i forsøket satt til moderat.
3 Forventet nytteverdi
Det er forventet å innhente kunnskap om effekten av klor som behandlingskjemikalium mot G. salaris i elva Driva. Denne kunnskapen er nødvendig før en eventuell senere fullverdig behandling. Dette vil også være med å øke kunnskapsgrunnlaget for eventuelt fremtidige behandlinger i andre elver. Belastningsgraden fisken utsettes for må veies opp mot gevinsten ved å utvikle en metode som kan fjerne parasittene uten at man tar livet av fisken som er i elver.
4 Antall dyr og art
Til forsøkene vil det bli brukt totalt 50 laksunger (Salmo salar). Disse vil bli fanget ved el-fiske i elva Driva.
5 Hvordan etterleve 3R
Alternative metoder er vurdert, men funnet å ikke tilfredsstille ønsket måloppnåelsen.
Fisken vil være underlagt daglig tilsyn. Alle individer som viser tegn på sykdom eller merkbart forhøyet allmenpåkjenning (kategori 3 på en skal fra 0-3 for adferdsendring – se kriterier for humant endepunkt) vil bli avlivet på en human måte. Alle pumper til vanntilførsel påmonteres varslingssystem for strømbrudd, med alarm tilknyttet vakttelefon.