The effect of local application of salmon bone meal on fracture healing - An explorative study in a closed tibia fracture model in rats

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
1 Formål
Forstyrret bruddtilheling er en relativt vanlig og omfattende problemstilling når det forekommer. Behandlingens kompleksitet gjenspeiler konsekvensene den har for pasientene, med uførhet og redusert livskvalitet. I tillegg til påvirkningen av hver enkelt pasient medfører det store økonomiske utgifter for samfunnet som følge av helsehjelpen som kreves og sosial stønad. Studien vil evaluere effekten av lokal applikasjon av beinmel rundt en bruddspalte på bruddtilheling. Målet er at denne studien skal bidra i utviklingen av et preparat som kan benyttes for å bedre bruddtilhelingen hos mennesker. Vi vil benytte rotter med lukkede skinnebeinsbrudd som opereres med margnagle, en veletablert modell innad i gruppen. Det vil bli utført biomekaniske tester, bentetthetsmålinger og vevsprøveanalyser for å vurdere bruddtilheling.

2 Skadevirkninger
Det vil bli utført et ortopedisk inngrep i narkose med forventet postoperativ smerte. Alle dyr vil motta smertestillende medisiner de første to dagene, deretter ved behov etter individuell vurdering. Dyrene vil bli jevnlig vurdert med objektive kriterier for å se om de krever ytterligere smertelindring og for vurdering av humane endepunkter. Det er forventet at noen av dyrene vil halte i den postoperative perioden. Dette kan være som følge av stramhet rundt kneleddet og er ikke nødvendigvis uttrykk for smerte hos dyrene. I slike tilfeller vil dyrene bli vurdert og evaluert individuelt. Ved tvil rundt dyrets velferd vil man avlive dyret for å unngå lidelse.

3 Forventet nytteverdi
Manglende bruddtilheling gir betydelig uførhet, redusert livskvalitet og er en stor kostnad for samfunnet. Ved positive funn vil man gå videre med prosjektet med mål om behandling av mennesker.

4 Antall dyr og art
72 Rattus norvegicus, Wistar-linjen


5 Hvordan etterleve 3R
Erstatning: det finnes ingen in vitro modeller som tillater biomekanisk testing, beintetthetsmåling eller gir vevsprøver. Det er derfor ingen gode alternativer til dyreforsøk.
Reduksjon: det er utført utvalgs- og styrkeberegninger basert på biomekaniske resultater fra en tidligere studie utført av gruppen. Dette gjør at man kan redusere antall dyr til et minimum, uten at det påvirker den vitenskapelige kvaliteten. Fremfor biomekaniske tester og vevspørver vil vi etter to uker benytte billeddiagnostikk i form av bentetthetsmåling for vurdering av tilheling. Ved å benytte denne metoden kan vi redusere antall dyr, da dette ikke krever avliving for vurdering.
Rafinering: modellen er veletablert og utprøvd innad i gruppen med gode erfaringer. Metoden er videreutviklet og forbedret gjennom flere studier med bl.a. justering av narkosemidler som har gitt færre narkoserelaterte dødsfall. Vi har også utviklet en egen bruddtang som reduserer bløtdelsskaden hos rottene. Nytt i denne studien er innkjøp av ny bentetthetsmåler for økt nøyaktighet, nytt maskedesign for tryggere narkose og ny teknikk ved sying med mål om redusert risiko for sårinfeksjon. Smertestillende regime endres med tidligere administrasjon av morfinpreparat. Alle dyr vil motta smertestillende medisiner de første to dagene, deretter ved behov etter individuell vurdering. Dyrene vil bli jevnlig vurdert med objektive kriterier for å se om de krever ytterligere smertelindring og for vurdering av humane endepunkter.